Heisan folkens!Her er det fortsatt helt topp! Været har vært upåklagelig og eg har kun hatt 10 minutt med regn, så her er det ingen ting å klage over. Kjører fortsatt i lag med spanjolen og eg synes vi er et godt team, så langt ihvertfall. No er vi i El Chaltén, en liten fjelllandsby i Santa Cruz provinsen i Argentina. Byen ligger like ved elvebredden til Río de las Vueltas og inne i Los Glaciares National Park. Har tenkt roe ned litt her for å gå i fjellet ett par tre dager før vi begynner på Ruta 40. Det blir 650 km grusvei og kan nok bli litt både og.
Det er to typer veier, enten enormt bra, eller så er det grusvei. Ingenting i mellom. Biltettheten er heller moderat og vi kan kjøre enorme avstander og treffer kanskje 5 - 10 biler. Kanskje like bra, for bilparken i Argentina er litt av hvert. Combo'en hadde nok glatt klart 15 år til her. Av motorsykler av litt størrelse ser vi også lite til, men folk er interessert. På bensinstasjoner stopper folk og spør hvor du kommer fra, og hvor du skal, hele tiden med ett smil. De synes det er spennende og en flott måte å reise på i dette store kontinentet. Begynner etter hvert å skjønne at eg er priviligert som kan gjøre dette.
Tiden flyr og denne første måneden har gått som en røyk. Men, eg er glad eg traff spanjolen for det er utvilsomt litt mer kos å ha selskap og noen å dele opplevelsene med. Vi har møtt en god del bikere her nede og det er bare hyggelige folk. Vi får masse tips og råd hva vi skal gjøre og hvor vi skal dra. Tidligere ble eg invitert til Colombia og no har eg blitt invitert til Brasil også.
Skal eg klare å helse på alle sammen, kan det ta tid å komme seg heim. Føler at vi tilhøre en egen rase.
Skal eg klare å helse på alle sammen, kan det ta tid å komme seg heim. Føler at vi tilhøre en egen rase.
Til alle som prøver å sende meldinger er det bare å si at mobildekningen her er heller dårlig. Så veit dere det.
- Biker Dag -
3 kommentarer:
Hola Dag!
- Ja du er priviligert. Men det er et par ting som skal sies om den saken. Det er få som har jobbet så mye som det du har gjort uke etter uke, år etter år. Det gir deg en fordel rent økonomisk. Så kan du si at du har en god helse og et inderlig ønske om å se verden. Det er mange som ikke kan gjøre det samme som deg, - men da har de heller ikke gjort det du gjør i arbeidslivet og med hodet. Helsen er noe en ikke kan forutsi så mye om. Så - ja du er priviligert på vilkår... ;-) Men la ikke dette bli "en greie" du skal "forklare" til alle!!! Du har prioritert livet ditt slik. Og det er helt Supert.
Jeg synes det fortsatt er like gøy og fint å lese om turen din - og jeg unner deg alt dette.
Stå på videre og Kos deg, nyt øyeblikkene, nyt kulturen, nyt forskjellene mellom Sør-Amerika og Norge.
Go Easy Dag - enjoy the ride,
.per arne
Hei, Dag!
Jeg aner ikke hvem du er, men dumpet innom siden din etter et Google-søk om motorsykkeltur i Sør-Amerika. Vurderer selv å gjøre en slik tur i år, så kommer til å følge med her.
Jeg blir like glad hver gang noen tar ansvar for sitt liv og sine drømmer - og kliner til. Fantastisk!
Morten R.
Laien Dag
No må du ta deg en pause fra kjøringen og skrive litt i bloggen. Har jo ikkje hørt noe på nesten en uke.....
Har du "bare" truffet en eneste basker på turen? Ka med skrepper? Bilder, please :-)
No må du kjøre forsiktig, og husk langundik over 2000 meter....
Legg inn en kommentar