Motbør i Madrid

Det er ikke lett å vera fogel i dag, sang Stavanger Ensemblet på 80 tallet, men det er sannelig ikke lett å være på tur når byråkratiet jobber mot deg i 2008 heller. Da jeg kom til flyplassen for å hente sykkelen var jeg forberedt på at det kunne bli litt vandring mellom kontorer, men hadde ikke i mine villeste fantasier drømt om at jeg ikke skulle få sykkelen ut i det hele tatt. De ville nemlig at jeg skulle tolle sykkelen inn til Spania og uansett hvor mye jeg prøvde å forklare at sykkelen var mitt reisegods og ikke skulle importeres til Spania, nyttet det ikke. Sykkelen var sendt som gods fra Brasil og ikke som MC og da måtte det bli slik. Jeg var sliten, frustrert og mektig irritert og det endte med at jeg lot sykkelen gå videre til Norge i transitt.

Selv satte jeg meg på bussen til Bilbao for å besøke Juanto noen dager. Her fikk jeg et hyggelig opphold og fikk se litt hvordan han lever. En seiltur på Biscaia fikk vi også til og det var en artig erfaring.

Når jeg var i Bilbao fikk jeg telefon fra frakt selskapet om at sykkelen var for stor til å gå inn i flyet som skulle gå til Bergen og derfor ville bli sendt til Oslo isteden for. Sykkelen ville nå komme til Oslo torsdag 5. juni og med det nye utfordringer. På grunn av MotoGP løp i Catalunya som jeg hadde tenkt å overvære når jeg først var i området hadde jeg ikke planlagt å komme til Norge før tirsdagen i uken etter. Problemet var imidlertid at de skulle ha 1200 kr. dagen for å ha sykkelen stående på toll lageret på gardermoen og det synes jeg var for uspiselig til å akseptere. Løsningen ble at Magne kastet seg på sin sykkel og kjørte til Garermoen og fikk Schenker til å ta seg av sykkelen til jeg kom hjem, Selv satte han seg på flyet og møtte meg i Barcelona slik at vi sammen hadde noen fine dager med MotoGP.

Vel hjemme i gamle landet var det tid for utpakking av sykkelen. I Brasil hadde jeg vært irritert og frustrert over at det gikk an å bruke tre dager på å pakke inn en sykkel. På gardermoen så jeg hvorfor, her var det gjort imponerende arbeid. En ramme i lett metall boltet fast i sykkelen gjorde at den stod utrolig trygt på reisen. Sykkelen var delvis demontert for å ta minst mulig plass og koste minst mulig å sende. Det var helt tydelig at en i Brasil fortsatt har råd til å bruke den tiden som skal til for å gjøre noe skikkelig.

Turen hjemover gikk via Hønefoss og til Fagernes hvor vi stoppet for å få en matbit. Her møtte vi noen andre folk på sykkel som hadde kommet over Sognefjellet. De stod og hakket tenner å prøvde etter alle kunstens regler å få opp varmen igjen. For sommeren som hadde fulgt oss så langt på turen var etter alle solemerker totalt fraværende vest for vannskillet. Etter en god middag kledde vi oss godt å la fatt på de siste milene hjem til Os. Det regnet en del over fjellet og temperaturen kan ikke ha vært mange grader over 5, så en kan trygt slå fast at det var en brutal måte å komme tilbake til livet på. Men, det var nå godt å komme hjem også.......

- biker Dag -