På tur rundt Mallorca - del 1

Det er ikke så lett å vite hvor haren hopper sies det og det har sannelig ikke vært så lett å vite hvor Dag legger kursen neste gang heller. Derfor har det latt vente på seg før jeg har fått anledning til å mønstre på Easy One på denne drømme turen. Men nå når endelig tiden er kommet, kunne vel ikke destinasjonen vært bedre. En rundtur rundt Mallorca i juni/juli, hvem kunne vel ikke tenkt seg det?




Etter det som har vært den kaldeste og mest trøstesløse våren og forsommeren hjemme, i hvert fall i mitt minne, blir det kanskje for risikabelt for en hvit kropp og reise direkte 30 grader og sol på Mallorca. Ingrid og eg bestemmer oss derfor for å ta en uke på Gran Canaria for akklimatisering. Her får vi en uke med konstant 22-25 grader og sol og sakte men sikkert forvandles fargen på kroppene våre seg fra original hvit, til skjoldete rosa og sakte over til en litt lysere brun farge. Vi er klar for seiltur rundt Mallorca.

Kaptein Dag viser vei

Etter en reise som startet klokken 0400 fra Puerto Rico, kommer vi frem til Puerto de Pollença ut på ettermiddagen. Her ser vi straks det store gliset til en blid Dag. Etter vi har spist litt bærer det avgårde ut til båten som ligger på svai i Pirate Bay. Det har vært en lang reise og det er bare å kaste seg rett uti Middelhavet. Raskt kan vi konstatere at det er betydelig varmere enn Atlanterhavet som vi har badet i den siste uken. Eventyret vårt kan begynne og vi vet at dette kommer til å bli bra.

Dag vil gjerne vise oss litt av Port Pollença, som har vært hans hjemmehavn de siste månedene og vi starter med en liten fjelltur over til en fantastisk vik på andre siden, Cala St Vicenç. Her var alt som i drømmene, en nydelig, men ikke altfor stor strand, azurblått hav, en liten Taverna og spektakulære klipper. For en start!

Cala St Vicenç en drøm fra virkeligheten

Det var godt å få gått litt også

Lunsjen skulle vi ta på en restaurant litt lenger inne i bukten. Dag lovte at maten var god og vi kan trygt si at han ikke tok munnen for full der. Men, han sa ikke noe om at porsjonene var gigantiske. Vi valgte en lokal rett, bestående av to 30/40 cm lange brødskiver med hauger av salat og kjøtt/fisk oppå, avhengig av hva du ønsket. Dag og Ingrid hadde bestilt med sardiner og vi har jo alle en viss formening om hvor stor en sardin er. Trodde vi i hvert fall. Disse sardinene var minst like store som det vi kaller Pir hjemme - og det var haugevis av dem på hvert fat. Vi hadde selvfølgelig ikke sjanse til å spise opp og noe middag ble det heller ikke den dagen, vi var rett og slett stappmett.

Kvelden tilbrakte vi på en IrskPub inne i Puerto de Pollença, der vi også fikk stifte bekjentskap med Truls, Dag's meget hyggelige norske kontakt på stedet.

Ingrid og Dag

Magne

Mandag var vi klar til å komme oss på havet. Målet var Sa Cova, en Traverna og et dykkersenter i Cala Guva. Her skulle det være blues/rock konsert om kvelden og det var ventet masse folk og høy stemning. Vi var blitt oppfordret til å bestille bord, men hadde ikke klart å komme gjennom på telefonen så vi fikk ta det som det kom. På grunn av vindstille startet vi for motor, men så kom det en fin bris etter noen timer og vi fikk en nydelig seilas i strålende sol og god varme det siste stykket.

Ett par delfiner hilste også
på oss på turen

Morgenbad må til

Vi ankret opp på svai litt utenfor Sa Cova, badet litt og gjorde oss
klar til landkjenning. Sa Cova ligger klemt inne i bunnen av en trang og godt beskyttet bukt. Vannet er krystallklart og det er
som om å være i med i en film når vi sakte glir innover mot kaien. Når vi kommer er det ikke så mye folk, men alle bord er som ventet reservert. Vi finner oss likevel enkelt en plass å sitte og har flott utsikt over det som skal skje om kvelden.

Rett foran oss står kokken og griller de herligste retter og vi lar oss selvfølgelig friste. Her er det tysk og spansk som er kommunikasjonsspråket og det blir en bestilling på fingerspråket. Vi får muligens ikke det vi tror vi har bestilt, men uansett så smaker maten utmerket. Akkurat som den lokale hvitvinen.

God mat og god drikke på Sa Cova. Easy One i bakgrunnen

John spilte til solen gikk ned

Sa Cova - naturens gave til menneskeheten

John er første mann ut på scenen, en en godt voksen trubadur fra England, som leverer varen og vel så det. Kveldens hovedattraksjon er et lokalt band med fire yngre musikere. De spiller en litt funky blues og er imponerende samspilt. Vi koser oss med god musikk og fin stemning utover natten og har en strålende kveld.

Kråkesølv - nydelig,men ikke særlig imøtekommende

Neste morgen starter som den forrige, med strålende sol og et innbydende hav. Selv om det å være morgenbader ikke gir heltestatus er det deilig forfriskende start på dagen. Noe temperaturmåler har vi ikke, men at det ligger mellom 25 og 30 grader tviler jeg ikke på. Det er i hvert fall enkelt å komme seg uti, selv for en pyse som meg.

Naturlig restaurant - om en forstørrer bildet ser en solsengene 

Dagens etappe går sydover mot Cala d'Or, noe som gir oss en skarp kurs langs land. Vinden er rolig, men vi har det ikke travelt så vi glir avgårde i rundt 4 knop. Landskapet er stort sett kaldt og tørt, men innimellom dukker det opp flotte viker og flotte sandstrender og bak disse som regel et hotell. Viken som vi ankrer opp i er trang og i bunnen er det en nydelig strand og et veldig koselig badehotell. På sidene ligger det nydelige sommerhus med fantastiske hager og alt er utrolig velstelt. Vi spiser middag på hotellet før vi tar oss en runde opp i byen. På den koselige servitørens anbefaling havner vi i en fliselagt gå gate. Her er det kun barer og restauranter så langt øye kan se. Vi prøver ett par av dem før vi rusler tilbake til båten og ror ut igjen til båten for natten.

Bebyggelsen i viken uten for Calador Hotel bar preg av klasse. 

Gresk båt med Polsk mannskap - maktendreinig i Europa?

Vi bestemmer oss for å ta en dag på stranden og for å bli litt bedre kjent med stedet. Strandlivet har litt av hvert å by på og timene går fort og det er snart dags for å ta turen over åsen og inn til selve byen/havnen. I løpet av dagen har bølgene i havene stadig vokst og turen i jollen inn til stranden ble ikke helt slik vi hadde tenkt. En stor bølge løftet oss delvis inn på stranden og som baugmann kom jeg meg i land. Ingrid ser også sitt snitt til å komme seg ut av båten, men ser ikke neste bølge som kommer bakfra og løfter båten opp og samtidig vipper henne på rygg ut i vannet. Hun var ikke direkte blid, for å si det sånn. Som utpekt syndebukk til fadesen er jeg glad hun ikke er langsint.

I Cala d'Or var små båtene rundt 40 fot!

Etter en ekstra tur i båten for tørre klær var vi endelig klar for å ta havnen i nærmere øyesyn. Og hvilken havn, Cala d'Or viser seg til å være litt av et snobbested. Her ligger mega yachtene side om side omtrent så langt øye kan se. Bilene er ikke av det billigste slaget heller. Etter en øl på en bar tusler vi tilbake til bargaten fra kvelden før og finner oss en plass vi kan få oss en matbit. Masse fancy'e steder til tross, en Irsk pub med skikkelig live rock 'n roll blir vår siste stopp for kvelden.
Returen med gummibåten viser seg å bli mye mer komplisert enn det vi hadde ventet. Vinden har nemlig tatt seg enda litt opp og nå er det relativt store svell som ruller inn over stranden. Vi skyver jollen bakover som vanlig med resultatet at den på ett blunk er halvfull av vann! Hm. her må vi tenke - og være forsiktig. Vi snur jollen og setter Dag på årene. Ingrid kommer seg også ombord og på riktig bølge springer jeg jollen utover og hopper ombord. Dag ror som besatt og sakte men sikkert legger vi stranden i bak oss og kan snart klatre trygt ombord i Easy One.

Rolig strandliv om dagen til tross - drama om natten.

Natten blir urolig. Bølgene som ruller inn i viken blir stadig større. Riktignok stod det i haven beskrivelsen at det kunne bli noe svell i havnen ved østlig vind, men dette er ille. Båten vrir på seg og det bråker. Hver gang man skal til å sovne, er det en bølge som blir knust i skutesiden og man er like våken igjen.

Dagens fangst fra den lokale fruktbonden

Delicious

Om morgenen er vi trøtte, men etter ett kjapt morgenbad er vi klar for en tidlig avgang. Når vi tar opp akterdreggen vi har lagt ut for å holde båten opp mot bølgene vrir vi oss mot ene fjellsiden i havnen og vi bestemmer oss for å gå ut og heller løfte opp gummibåten opp ute på havet. Vinden virker ikke så sterk, men bølgene ute på havet er flere meter høye, etter å ha bygget seg opp helt øst fra Sardinia. Heldigvis har Ingrid vært sta og stått på for å få laget til lunsjen før vi forlot havnen slik at vi i hvert fall har mat klar på turen. Med så store bølger blir det helt umulig å få gjort jollen klar til å bli heist opp på hekken og vi bestemmer oss for å gå inn i marinaen for å få det gjort. Selv om sjøen er varm er vi ikke interessert i å misse noen på havet i disse bølgene.

Da vi omsider har fått opp seil og satt kursen sørover går det greit. Vi kryss lenser oss nedover og etterhvert som vi kommer lengre fra land avtar sjøen også. Farten er bra og vi koser oss. Vinden

God vind og fart til tross - det var til tider hett

Det gikk jevnt unna

blåser mellom 5 og 10/11 sekundmeter og vi merker ikke noe til den steikende solen og bare nyter livet. Etterhvert som vi kommer på sørsiden av øyen og kan dreie mer vestover får vi bølgende mer med oss og formelig suser avgårde. Vi suser forbi en sværing som om det skulle vært en bøye og kjenner at kappseilingsgenet begynner å våkne litt til livet igjen.

Vi bestemmer oss for å gå inn til Cala Natical Arenal, ikke mange minuttene fra flyplassen. En meget aktiv havn skulle det vise seg. Her var seilerne i full gang og alt fra optimister til større joller var i sving. Det gikk heldigvis lett og få oss en plass å ligge i og vi kunne roe oss ned etter syv og en halv time på sjøen.

Club Natical Arenal - Palma

At det var varmt merket vi først når vi hadde ankret opp. Vi hadde vel ikke akkurat rasjonert, men vi hadde nok drukket litt mindre vann enn vi burde. Vinden og farten hadde gjort at vi ikke kjente at vi var tørste. Nå gikk derimot halvannen liters flaskene ned på høykant. Dette var også siste havn  for Ingrid sin del siden hun skulle reise hjem dagen etter. Tordenvær hjemme gjorde at flyet ble kraftig forsinket så hun fikk nå nesten hele dagen i bassenget etter vi hadde vasket båten rein og fin igjen.

Som avløser for Ingrid, kom Bjørn ned for å være med en uke som debutant på seilferie. Hvordan den uken artet seg kommer vi tilbake til i del to.