DayTrip: Fine dager på Mallorca og Menorca

Det har vært to gode måneder i Port Polensa på Mallorca, og på seiltur rundt Menorca. SE FLERE BILDER!

Pollensa - Mallorca.

Det er vel på tide å sende noen ord igjen etter å ha grodd nærmest fast i Port Polensa. Her har jeg vært så heldig å bli kjent med en kjernekar som er født i Norge og vokst opp i Frankrike, men som nå har bodd i Port Pollenca i over 25 år. Han har vært til stor hjelp i mange anledninger.

Blant annet var han til stor hjelp med å finne plass til båten ute i havnen. Han mente det var en ledig stein (ilestein) som lå uti havnebassenget som ingen brukte. Trouls som denne karen heter og jeg tok dingien (gummibåten) ut for å se etter denne steinen. Jeg iførte meg svømmeføtter og dykkermaske og plasket rundt der hvor Trouls mente steinen lå. Etter antall dykk ned for å sjekke fant vi endelig steinen, da var det å merke stedet og avgårde inn til land for å handle, kjetting, sjakler og tau. Vel fornøyd dro vi tilbake og fikk huket kjettingen på steinen og festet etter alle kunstens regler med kjetting, tau, sjakler og blåse.

Etter rundt 10 dager på svai dukket det plutselig opp en spanjol i svømmeføtter og dykkermaske ved siden av båten, han banket i skroget og da jeg kom ut, kunne han fortelle at dette var steinen hans. Han var både høflig og grei da han proklamerte at han var eier av steinen, han hadde til og med navn på den.

Og etter at Tore kom ned, ble han kommandert uti for å sjekke dette. Det viste seg at spanjolen hadde rett så Tore måtte svømme ned og skru løs sjakler og fjerne kjetting. Etter dette la jeg meg til i havn.

Trouls som har kontakter og vet litt av hvert, har nå en ny ide om hvor det kan ligge en ledig steiner, disse er kommunal, men Trouls har fått avtalt med havnesjefen at jeg kan få ta i bruk en av disse.

Mallorca 23.05 -06. 06.2015. Får besøk av Tore Svendal.

Lørdag 23 mai kom Tore, jeg fikk avtalt med fastpris med en Taxi, og ut på kvelden plukket jeg han opp på flyplassen i Palma. Det ble et kjekt gjensyn og på turen tilbake til Pollensa, ble det en tur innom Mobasa cafe for et par kalde, for dette måtte jo feires.

Søndag. 24 mai.

Jeg hadde snakket med Trouls noen dager i forveien og han kunne fortelle, at søndag var det konsert i Alcudia, med servering av Paela som er for nasjonalrett å regne her på Mallorca. Han hadde invitert en norsk gjeng i fra Geilo-traktene samt Tore og jeg. Vi møttes på busstasjonen og her ble det erbødig hilset på hverandre. Gjengen fra Geilo viste seg å være kjempe kjekke folk, så vi kokte godt i hop allerede på bussturen fra Pollensa til Alcudia. Musikerne som spilte viste seg å holde ett fantastisk driv og mens det ble spilt gikk Paela og Estrella ned på høykant, så stemningen sto i taket, eller dette var jo under åpen himmel da, så kansje jeg skulle si i bassenget, for her var det bare å slenge seg uti om det ble for hett.

Dagene etter festen i Alcudia viste seg ikke å være ideel for seiling, av flere årsaker, så dagene ble heller brukt til sykkelturer og til turer i fjellet, Mallorca kan by på mange fine turstier og sykling er perfekt, da det på de mindre sideveiene er lite trafikkert og godt tillrettelagt med sykkelstier på mange av de større veiene.

Torsdag 28 mai om ettermiddagen bestemte vi oss for å gjøre Easy One seilingsklar og vi ringte til Trouls for å høre om han ville være med, det ville han gjerne, men bare første etappe fra Port Pollenca til Sa Cova, så morgenen etter mønstret også han på Easy One.

Vi fikk en flott seilas med vind inn fra siden og Trouls storkoste seg, ja det gjorde vi alle.

Utpå kvelden ankret vi opp i en flott bay, og tradisjonen tro ble det feiret med opptil flere ankerdrammer. Senere låret vi dingien og kjørte inn mot land til Sa Cova Cafe. Trouls hadde vært der før og anbefalte plassen. Vi fikk en kjempemiddag alle sammen og maten og plassen sto absolutt til forventningene. Det var en gjeng tyskere som hadde bursdagsparty noen bord bortenfor oss og da kaken ble servert kom dama til jubilanten bort med ett stykke til hver av oss, og stemningen steg dermed enda ett hakk. Og alle heiv seg på og sang med da bursdagsangen ble sunget.

Dagen etter var det tidlig opp og få Trouls inn til land så han kunne ta seg på en buss hjem til Port Pollenca.

Vi hadde egentlig en plan om å fortsette seilingen, men feiringen dagen før hadde satt sine spor, så vi bestemte oss for å bli en dag til, og den dagen ble til tre dager, for Sa Cova viste seg å være et fantastisk flott sted. Sa Cova om kvelden hadde et yrende liv og vi trasket litt rundt. Gleden ble stor da vi fant et sted som bød på live-musikk, og stemningen blir liksom ikke dårligere av sånt.

Ikke før mandag 1 juni greide vi å heise anker og ta farvel med Sa Cova. Kursen ble satt mot Menorca og Mahon, som er Menorcas hovedstad. Her fikk vi en fin seilas hele veien og rett før mørket kom klappet vi til kai.

Mahon er en flott by men mange av husene er tomme og mye er til salgs og til leie.

I havnen var vi heldige med nabobåtene, det viste seg å være tre tyskere i den ene og en par fra Palma i den andre. Her ble vi alle invitert over i båten til tyskerne, hvor vi fikk god mat laget i byssa samt noe å leske seg på. Det ble en fin kveld, og vi hadde oss en tur på byen med de tre tyske vennene våre senere, det ble en rolig kveld hvor vi hadde ett par pit-stopp på forskjellige puber.

Fra Mahoon til Fornells fikk vi atter en fin seilas. Fornells ligger rett innenfor en stor bay, eller liten fjordarm. Etter ett par forsøk på oppankring, hvor Tore dykket ned for å forsikre oss om at ankeret satt godt, kunne vi endelig slappe av. Nabobåten var en flott tomaster fra Frankrike, hvor ett av mannskapet kunne fortelle at eieren hadde brukt fire år på restaurering og skulle de neste tre årene på jordomseiling.

Vi ble bare en natt i Fornells, og ettersom det for Tore nærmet seg hjemreise, og jeg bestemte meg også for å ta turen hjem, bestemte vi oss for å gå fra Fornells og tilbake til Port Pollenca, slik at vi fikk noen dager der med å ordne båtplass mens jeg er hjemme.

Seilasen fra Fornells var bare ubeskrivelig flott. Vi hadde fin vind fra siden akter og bestemte oss for å hive opp genakker'n. Den fungerte helt perfekt, så vi cruiste avgårde i 6 knop. Det var helt ideell vind for genakker'n. Høydepunktet ble da 10-15 delfiner kom opp langs skrogsiden og lekte seg rundt baugbølgene. De var bare på en kort visitt, så om grunnen var at de bare var litt nysgjerrig, eller om de ble skremt av Tore som sto på fordekket og jublet mens han tok bilder og filmet med GoPro, vet vi ikke, men det er alltid kjekt å få besøk av disse elegante flotte dyrene.

Siste to timer løyet vinden og frem mot mørket stevnet vi inn mot Port Pollensa havn. Vi bestemte oss for å legge oss på svai her og, og i det ankeret gikk i vannet fikk Tore øye på en ilestein på bunn, vi heiv uti ett lodd med tau og en flaske i enden for å markere hvor denne lå.

Dagen etter dykket Tore ned og dette viste seg å være en perfekt ilestein, og den var overgrodd og uten markering så vi tok like godt eierskap i den. Vel fornøyde tok vi dingien inn til land og handlet ekstra kjetting og sjakler. Tore dykket ned og festet kjetting og sjakler etter alle kunstens regler, og vi fortøyde Easy One, så nå ligger båten på svai på "egen" ilestein i bukten i Port Pollenca.

Vi hadde avtalt med Trouls at vi skulle få overnatte siste natten hos han, så kl 18.00 om kvelden kom han ut i sin lille gummibåt for å hente oss og alt pikkpakket. Vi måtte kjøre i to etapper for det var ikke store gummibåten han hadde men den funket. Vi spaserte opp til Trouls residens og der fikk vi hvert vårt rom. Vi tok ett raskt klesbytte og vips så var vi klar for siste kveld i Port Pollenca. I det vi skulle til å gå kom Trouls med ett godt forslag hvor han sa, hvorfor gå når vi kan sykle. Dag hadde sin sykkel der og Trouls hadde to, så da var det bare å hive seg på setet og sykle avgårde ned mot sentrum. Trouls hadde foreslått en spansk restaurant og den viste seg å være av ypperste kvalitet med god mat og drikke. Etter etegildet ble det syklet fra pub til pub, hvor den ene hadde bingo og hvor vi lystig heiv oss med, men dessverre ingen premie å vinne, men vi fikk da lesket strupen litt der og. Tilslutt endte vi igjen opp på Mobasa cafe, og gleden ble stor da vi traff våre tyske venner som vi hadde truffet i Mahon. Det ble noen ekstra glass der da selvfølgelig og det ble senere enn vi hadde tenkt, men likevel var vi tre fornøyde karer på hver sin sykkel som sjanglet avgårde opp mot Trouls residens igjen.

Det ble tidlig opp morgenen etter, Kl 06.45 sto taxisjåføren inne i stuen, han var en bekjent av Trouls, så de sto og gestukulerte og pratet på spansk, og med gluggene så vidt oppe skjønte vi at her var det bare å hive vann i trynet og komme seg avgårde.

Turen hjem gikk fint. De to neste ukene blir det jobbing på hytta hjemme før jeg reiser ned til Port Pollenca igjen. Da får jeg besøk av Magne Lepsøy, og vi skal ut å seile igjen.

Seilerhilsen fra Dag og Tore