DayTrip: Endelig i Middelhavet

Har seilt 700 nautiske mil alene. Men i Middelhavet fikk jeg endelig mannskap ombord igjen.

Sist jeg lot høre fra meg var jeg på vei fra Sines mot Lagos i Portugal. Sines er vel mest kjent for at det var der Vasco da Gama ble født. Skulpturen av den store portugisiske oppdageren står og skuer utover havnen i Sines.

Sines er ellers en stor havn for all import av kull og olje, så det var stor trafikk i havnen og man kjente lukten fra raffineriet som gikk for fullt.

Jeg ble to dager i Sines før ferden gikk videre mot Lagos på Algarvekysten. Turen ned til Lagos gikk i strålende vær og fin vind. På turen kom det stadig delfiner som holdt meg med selskap. Disse fascinerende skapningene koser seg rundt båten når jeg går for seil.

Det slår ikke feil at når ettermiddagen kommer, i 4-5 tiden, så øker vinden kraftig, så da går det fra koseseilas til litt mer stressfaktor. Men så fort jeg rundet det sørligste punktet av Portugal var det bare å gå opp langs på Algarvekysten sine klipper inn til Lagos.

Det er litt risikosport å gå langs land, da fiskegarn og nett står over alt. Spesielt i mørke er det litt skummelt, men lengre ute er det ingen problemer.

Lagos var en koselig liten by med trange gater og små restauranter over alt og marinaen var helt topp

I Lagos er det 99 prosent engelskmenn som overvintrer og bor i båten, så man skulle nesten tro at man var i en engelsk småby. Gunstige priser var det også i havnen, siden det er «low season» fra oktober til mai.

Jeg ble en uke i Lagos i strålende og varmt vær. Traff også igjen engelske Ben der. Han hadde vært i Tobago og kjøpt en gammel seilbåt i tre. Han brukte 60 dager på turen tilbake til England. Han hadde levd av ris, fiske og vitaminpiller på turen. Ben var båtbygger og i England hadde han brukt flere år på å ordne båten.

Nå var han på tur med hele familien, fruen og to barn på 1 og 3 år. Han hadde håndstyrt båten hele veien fra England til Lagos i Portugal. Han hadde et vindror, men det fikk han aldri til å virke skikkelig. Han var rett og slett en skikkelig tøffing på sjøen.

Etter en uke sa jeg farvel til Ben og familen. De skulle til Kanariøyene og over til Karibien var planen, mens jeg satte kurs for Spania og Rota i nærheten av Cadiz, Jeg bestemte meg å gå i ett fra Lagos 120 nautiske mil, så det ble nattseilas. I strålende måneskinn og god vind bar det avgårde over Cadiz-bukten. Ute på havet var det ikke en båt og se ,men i måneskinn og stjernehimmel ble det en fin seilas.

Ikke før om morgenen dukket det opp båter, men da var det til gjengjeld hele fiskeflåten i Cadiz. Uansett hvor jeg satte kursen, følte jeg at de kommer etter meg, for båtene var full av lyskastere, så jeg fikk inntrykk av at det var en hel arme. Så skikkelig trøtt i trynet etter nattens seilas, var det bare å manøvrere seg trygt utenom.

Etter en flott soloppgang bar det inn til Rota i Spania og marinaen der. I Rota ligger det også en amerikansk marinebase med 3000 amerikanere stasjonert. Jeg lurte litt da jeg gikk rundt i byen og så at det sto American bar mange steder. Årsaken var altså at så mange amerikanske soldater var stasjonert der.

Fra Rota til Fuengirola
I rota lå jeg og ventet et par dager på været. Da vinden hadde snudd på sør, ville det bli å krysse ned mot Gibraltar, men jeg ville ikke ha for mye vind i mot. Å krysse er fint, men vind mellom 8-10 ms i mot og rotete sjø blir slitsomt når man er alene.

Så da vinden løyet litt var det bare å komme seg avgårde mot Barbate og Gibraltar. Det ble mye kryss frem og tilbake, men da mørket kom roet vinde seg og jeg tenkte at jeg kunne seile videre mot Gibraltar, men heldigvis seiret fornuften, for jeg hadde ikke før lagt til kai, før et vanvittig regnvær og vindkuler kom fykende. Da var det en fornøyd seiler som tok en fortjent kald øl og var glad han satt trygt og godt i havnen i Barbate.

Dagen etter bar det mot Gibraltar og med vind fra sørvest fosset jeg mot Gibraltar i 8 knop. I starten kom vinden litt i mot, så det ble litt dansing i bølgene. Det var deilig når det bar rett innover stredet mot Gibraltar. Der lå jeg i den nye spanske havnen, rett ved siden av den engelske. Der var det plass til 650 båter i alle størrelser, bobilcamp var det og.

En ting som er imponerende, er de flotte havnene de har bygd opp både her i Spania og i Portugal. Har bare opplevd hyggelige og hjelpsomme folk som arbeider i marinaene. Er det noe jeg lurer på, prøver de å hjelpe. Så langt er det ingenting å utsette på servicen, så får vi se når jeg kommer til Middelhavet, kanskje de er litt annerledes der?

Mandag 13. oktober kom jeg til Fuengirola like utenfor Malaga. Turen på 45 nautiske mil gikk for motor på et speilblankt hav. Tirsdagen brukte jeg til vask og stell av båten og på ettermiddagen kom det endelig selskap om bord.

Etter en soloseilas på ca 700 nautiske mil, skal de bli godt å få litt selskap igjen av den gode matros Tore Svendal. Han var med meg fra Århus og gjennom Kielkanalen og over Biscaya. Nå blir han med meg opp til en havn som ligger litt forbi Valencia. Planen er å ta båten på land der for vinteren.

Onsdag morgen inntok vi en god frokost og klargjorde båten for en 24 timers seilas, været er fint, det er meldt vind i ryggen, så forholdene skal være gode for en fin seilas til Almeria, som blir vårt neste stopp.

Seilerhilsen fra Dag Øvstedal og Tore Svendal