Feiret 17. mai i Biscaya

Det ble nærkontakt med både hval og delfiner på ferden over lumske Biscaya. SE FLERE BILDER!

Etter å ha hatt båten liggende i Cherbourg i Frankrike i 8 måneder, var det på tide å kaste loss igjen.

14. mai la jeg ut med med ny matros om bord, og vi satte kursen sørover mot Spania, målet var La Coruna, ytterst på spissen mot Atlanterhavet.

I strålende sol og fin bris gled vi avsted nedover den engelske kanal. For å få en rolig start, valgte vi å gå utsiden av de engelske kanaløyene Alderney, Guernsey  og Jersey .

Planen var først å gå til Brest og deretter krysse Biscaya over til La Coruna. Turen nedover til Brest ble en lang opplevelse med mye motstrøm, og det gikk i 2-4 knop i lange perioder. Det var nesten ikke en båt å så, så vi lurte på om vi hadde funnet det verste strømbeltet i hele kanalen. Det hadde nok vært smartere å gå innenfor kanaløyene, men vi hadde det ikke så travelt.  Er man på tur, så er det bare å finne roen.

Når vi nærmet oss Brest og fikk de siste værrapportene, fant vi ut at det var bare å kjøre på videre mot La Coruna, for været var med oss. Med litt sommerfugler i magen, bar det dermed over Biscaya mot Spania. På turen over hadde vi strålende solskinn, med vind fra sør-øst og mellom 4-8 m/s nesten hele veien. Det var bare natt til 17. mai at vinden døde helt ut noen timer. For oss ble det dermed en fin opplevelse å krysse dette lumske havstrekket.

17. mai ble en ekstra flott, med lekne delfiner som ville være med å feire nasjonaldagen med oss. Plutselig kom det en voldsom blåsing 50 meter fra båten. Det var en stor hval som ville markere seg. Den var bare oppe og blåste to ganger. Tore var i hundre når han fikk se hvalen, mens jeg bekymret meg litt for at den skulle komme for nært båten. Men det var et mektig syn å få oppleve det store dyret.

Etter fire døgn og 520 nautiske mil, nesten uten å ha sett en annen båt (syv, åtte andre båter), dukket Spania opp på kvelden18 mai. Nå ligger vi godt plassert i en flott havn i sentrum av La Coruna.

Det var veldig godt å komme i gang igjen med seilasen. Nå blir Tore her noen dager,  før jobben kaller ham hjem ,men kjenner jeg ham rett, mønstrer han nok på i en annen havn på min ferd. Nå blir jeg her i La Coruna for å vente på mer godvær, så blir det å cruise nedover kysten mot Portugal. Lisboa ligger ikke mer enn et par døgns seilas unna.

Livet er en reise!

Seilerhilsen fra Dag Øvstedal og Tore Svendal

 Divaen nyter Biscaya og det flotte været.

 Tore tar oppvasken.

 Bare å finne roen når man er på havet.

 Ankerdrammen i La Coruna smakte ekstra godt.

 Tore nyter godværet og seilasen over Biscaya.

 Skipperen er fornøyd.

 Hurra for 17. mai.

 Skipperen tar seg en "time out".

Soloppgangene og nedgangene over Biscaya var spektakulære.