Fra Bombinhas til Paraty

Det sies at alt har en ende og selv om det har vært en herlig uke med latmannsliv her på stranden i Bombinhas, er det på tide å pakke ned badebuksen for denne gang. Vi blir nemelig fort litt rastløse om vi er for lenge i ro, både jeg og sykkelen, så det er bare å gjøre seg klar for nye opplevelser.

Jeg starter turen med å dra innom verkstedet som skiftet dekk på sykkelen tidligere i uken. Jeg ble godt kjent med eieren (Marlon) av verkstedet og han satte svært stor pris på å få besøk fra høye nord. Jeg tar derfor turen innom for å ta farvel og å drikke kaffe å prate skit, som det heter på godt norsk. Språket har er litt problematisk her og det går mye på kroppsspråk og det er utrolig hvor effektivt et smil kan være. Marlon derimot, hadde jobbet 5 år i USA og var strålende fornøyd med å praktisere engelsken sin og ville nesten ikkje slippe tak i meg. 14 år gammel reiste han til USA og jobbet dag og natt, som han sa, for å kunne realisere drømmen sin om eget verksted. Han startet opp for 7 år siden med et lite rom han skrudde på, men nå var det blitt butikk og verksted med 10 mann i arbeid. Fortsatt var han bare 26 år så denne driftige karen kan nå virkelig langt.

Jeg kommer meg etter hvert videre og turen videre nordover kan starte. Denne delen av Barsil har mye vakker natur å by på. Frodige daler og fantastiske strender nesten bak hver eneste sving. Trafikken går greit, men det er enormt med tungtransport. Det virker som all transport av varer og gods foregår med trailer og togene kun frakter folk. Akkurat som hjemme kan veidekket kan variere voldsomt. Plutselig kan det dukke opp en strekning på 10 km med elendig dekke og det værste er at det kan være svære hull i veibanen. Så her er det best å ta frem de 5 se reglene og spesielt den om å "sikte langt frem".

Ellers er veksten i økonomien i Brasil stor og vi får håpe det kan dryppe litt på de som har minst også. For forskjellene mellom fattig og rik er fortsatt stor og kampen for det daglige brød er mer en hard nok for de fleste i Brasil.

Når jeg når dagens mål, en liten by som heter Paraty, er det dårlig vær. Men etter 3 dager med regn i løpet av to og en halv måned er det vel kanskje ikkje spesielt synd på meg. Paraty ble grunnlagt på 1600-tallet og fungerte som støttepunkt for eventyrerne som dro til Minas Gerais for å lete etter gull og edelstener. Byen blomstret og ble brukt som utskipingshavn for gull og edelstener. Den var tidligere tilgjengelig kun fra havet og fikk først veiforbindelse i 1950-årene. Paraty er på UNESCO’s liste som et av verdens fremste eksempel på 1700-talls arkitektur og er fredet av den brasilianske regjering.

Det er ca. 200 km til Rio så i år tenker eg at Negerlandsbyen med appelsin og Kvikk Lunch blir byttet ut med Cobacabana og en Capirinha for min del denne påsken.

- biker Dag -