Feriemodus

Noen kjappe ord før jeg skal ned på stranden og ta dagens første bad. Jeg er et sted ca. 4 mil nord for Floraniapolis, varmt og deilig. Det er et typisk familiested med lite action, men det er godt å bare ligge på stranden og kjenne at man er til. Det er et grønt og frodig område og jeg har 8-10 strender å velge mellom, så jeg kommer nok til å få det fint. Har tenkt å ta 4 - 5 dager her for å få ladet batteriene igjen.

Etter to måneder i Argentina var det bare å komme seg videre. Valget stod mellom å dra gjennom Peru og videre nordover, men jeg var litt sugen på strandlivet også, så valget falt på Brasil. Nå er jeg i dette kjempestore og ressursrike landet og er faktisk litt betenkt. Ikke for å være her, men fordi jeg foreløpig bare har fått 40 dager på meg. På grensestasjonen var det først en vanlig passkontroll, deretter sjekk på sykkelen. Alt i orden, men da han som skrev ut papirene sa at det bare gjaldt for 40 dager, må han ha sett skuffelsen og forundringen i ansiktet mitt. 40 dager i dette store landet er jo ingenting, normalt gir de jo 90 dager. Han skjønte problemet og gikk for å snakke med politiet, men det var ikke samme forståelsen der. 40 dager ferdig arbeid, jeg kunne imidlertid oppsøke politiet i en annen by og få forlenget oppholdet der. Ja, ja, sånn er det vel, jeg satser derfor alt på å få fikse dette i Rio og hvis ikke det går, må jeg ut av landet 11. april.

Turen til Venuzuela innen 11. april kan jeg nok klare, men da er jo litt av vitsen vekke. Why rush through Paradise? Ikke vet jeg om Chavez i Venuzuela slipper noen inn lengre heller, forstår det slik at han har begynt å rasle med sablene mot Colombia. Jeg satser derfor på å få noen måneder i Brasil for det tar jo en stund å kjøre til grensa i dette enorme landet uansett.

Ellers er det å kjøre i Brasil en helt annen greie enn i Argentina. Her er kjørekulturen fin. Selv om de fort blir litt utolmodige av å ligge bak, respekterer de i hvert fall fartsgrensene. Du kjører stadig gjennom politikontroller og jeg har blitt stoppet også, men så lenge papirene er i orden var det ikke noe problem. Hadde litt angst, for dekkene begynner etterhvert å bli overmodne for skifting, men det gikk greit. Eg prøver å finne et verksted som kan skifte de så fort eg kan.

Fra Iguazo gikk turen til Curituba og deretter videre til Bombinhas, hvor jeg er nå. Turen fra Curituba til Bombinhas var kjempeflott og gikk gjennom flotte daler med skog og bananplanter over alt, temmelig forskjellig fra Argentina. I Argentina traff jeg 3 bikere som var fra Bombinhas som jeg håper å treffe igjen her. Foreløpig har jeg ikke sett noe til dem.

Milene ruller fort når en er på tur og etter 14000 km er det godt for kroppen å ta noen oppmykende svømmetak i havet. Nå blir jeg her og koser meg til rastløsheten og kjøresuget begynner å melde seg igjen. Det var alt for denne gang. Ha det bra.

- Biker dag -