Fikk forlenget opphold i Brasil!

Vel overstått påske alle sammen!

Før påske kom jeg endelig til Rio etter en flott kjøretur oppover kysten av Brasil og som nevnt tidligere ble palmehelgen tilbrakt under palmene på beachen i byen. Forstår at dere er utålmodige og vil ha flere rapporter, men nå er det nå engang slik at jeg har lang ferie og derfor har tatt en litt lengre stopp i Rio. Egentlig skulle jeg ha kommet meg videre nå, men det er årsaker til at jeg ennå er her. Skal komme tilbake til det!

Har truffet en del nordmenn (”dårlige venner”) i Rio og det er ikke til å legge skjul på at påsken har blitt feiret på godt gammelt vis som i glansdagene da turen gikk til Voss i påsken. (vi fulgte vel ikke helt bibelhistorien tror jeg). Det ble såpass mye her i Rio at jeg til slutt skrudde kranene igjen og sa stopp, så nå er det tørke i lang tid fremover.

Da påskedagene var over dro jeg ut til flyplassen for å prøve å få orden på lengre opphold i Brasil og det ordnet seg, men ikke uten mye styr og diverse kontorer. Det var uansett verdt slitet for nå har jeg fått opphold til 22. mai, så da blir det nok tur inn i Amazonas slik jeg tidligere har snakket om.

Når det blir tur videre er ikke godt å si for kroppen streiker litt for øyeblikket. De siste dagene har jeg løpt mellom sengen og toalettet. Har fått meg en smell med feber og diaré og velger derfor å bli på basen til kroppen er 100 prosent igjen. Det er et godt tegn at feberen er vekke i dag, så jeg tror ikke det går så lang tid før jeg er på biken igjen.

Når vi er inne på feber, så har jeg vært og fått vaksine mot gulfeber, men denghe feber er det ingen vaksine mot, så da er det bare å håpe og tro på at det skal gå fint. Planen min videre er å kjøre mot Salvador Bahia, men det blir altså ikke før kroppen vil være med.

Til tross for magetrøbbel er stemningen og humøret på et bra nivå og optimismen råder, så snart er jeg nok på veien.

Det regner i verdensbyen Rio i dag og luftfuktigheten er på hele 98 prosent. Nesten som å være hjemme, men så er jeg heldigvis i litt varmere strøk da! :-)

Les mer om Salvador Bahia!

- biker dag -

Rio, Cocacabana og Maracana

Halloen igjen!

Sist var det 20 mil til Rio, men nå er jeg altså kommet til denne fantastiske millionbyen som har det meste å by på. Og ingen som kjenner meg blir overrasket hvis jeg sier at jeg fant en fotballkamp å se på. Forresten ingen hvilken som helst kamp når vi snakker om kokeoppgjøret mellom Botafogo og Flamengo.

Palmesøndagen begynte under palmene på Cocacabana stranden med en kald en. Fantastisk vær, bølgeskvulp og mye flott å se på gjennom solbrillene. Det var en fin oppvarming til fotballkampen på kvelden. Traff en Leeds-fan fra Sotra og han og jeg slo følge til kampen.

Rundt 50 000 mennesker laget en herlig stemning rundt dette helt spesielle rivaloppgjøret mellom Botafogo og Flamengo hvor Botafogo til slutt vant 3-2. Kampen ble spennende og stemningen var fantastisk i flomlyset på Maracana i en herlig temperatur.

Etter kampen var det naturlig å føle stemingen på Rio som jeg tidligere har opplevd, men da kom jeg flyveien.

Litt skjelven dagen derpå, men ikke mer enn at jeg har klart å få sykkelen på service og kan nyte det flotte været vi har i dag og. Planen min videre er å ta kontakt med politiet i Rio for å prøve å få ordnet det slik at jeg kan få økt antallet dager i landet fra de 40 jeg har til 90.

Ellers er alt såre vel her i varmen og jeg håper at det er det samme i gamlelandet selv om det kanskje ikke er så varmt

Setter stor pris på at dere fremdeles følger med meg på turen. Tusen takk for alle fine tilbakemeldinger! Ha en god påske!

- biker Dag -

Fra Bombinhas til Paraty

Det sies at alt har en ende og selv om det har vært en herlig uke med latmannsliv her på stranden i Bombinhas, er det på tide å pakke ned badebuksen for denne gang. Vi blir nemelig fort litt rastløse om vi er for lenge i ro, både jeg og sykkelen, så det er bare å gjøre seg klar for nye opplevelser.

Jeg starter turen med å dra innom verkstedet som skiftet dekk på sykkelen tidligere i uken. Jeg ble godt kjent med eieren (Marlon) av verkstedet og han satte svært stor pris på å få besøk fra høye nord. Jeg tar derfor turen innom for å ta farvel og å drikke kaffe å prate skit, som det heter på godt norsk. Språket har er litt problematisk her og det går mye på kroppsspråk og det er utrolig hvor effektivt et smil kan være. Marlon derimot, hadde jobbet 5 år i USA og var strålende fornøyd med å praktisere engelsken sin og ville nesten ikkje slippe tak i meg. 14 år gammel reiste han til USA og jobbet dag og natt, som han sa, for å kunne realisere drømmen sin om eget verksted. Han startet opp for 7 år siden med et lite rom han skrudde på, men nå var det blitt butikk og verksted med 10 mann i arbeid. Fortsatt var han bare 26 år så denne driftige karen kan nå virkelig langt.

Jeg kommer meg etter hvert videre og turen videre nordover kan starte. Denne delen av Barsil har mye vakker natur å by på. Frodige daler og fantastiske strender nesten bak hver eneste sving. Trafikken går greit, men det er enormt med tungtransport. Det virker som all transport av varer og gods foregår med trailer og togene kun frakter folk. Akkurat som hjemme kan veidekket kan variere voldsomt. Plutselig kan det dukke opp en strekning på 10 km med elendig dekke og det værste er at det kan være svære hull i veibanen. Så her er det best å ta frem de 5 se reglene og spesielt den om å "sikte langt frem".

Ellers er veksten i økonomien i Brasil stor og vi får håpe det kan dryppe litt på de som har minst også. For forskjellene mellom fattig og rik er fortsatt stor og kampen for det daglige brød er mer en hard nok for de fleste i Brasil.

Når jeg når dagens mål, en liten by som heter Paraty, er det dårlig vær. Men etter 3 dager med regn i løpet av to og en halv måned er det vel kanskje ikkje spesielt synd på meg. Paraty ble grunnlagt på 1600-tallet og fungerte som støttepunkt for eventyrerne som dro til Minas Gerais for å lete etter gull og edelstener. Byen blomstret og ble brukt som utskipingshavn for gull og edelstener. Den var tidligere tilgjengelig kun fra havet og fikk først veiforbindelse i 1950-årene. Paraty er på UNESCO’s liste som et av verdens fremste eksempel på 1700-talls arkitektur og er fredet av den brasilianske regjering.

Det er ca. 200 km til Rio så i år tenker eg at Negerlandsbyen med appelsin og Kvikk Lunch blir byttet ut med Cobacabana og en Capirinha for min del denne påsken.

- biker Dag -

Hør intervju på Radios

Alle som følger med her inne på www.daytrip.no vet at Dag nå har kommet til Brasil. I øyeblikket kjører han nordover langs Brasil's fantastiske kystlinje og er nå kommet omtrent til Sao Paulo. For alle som er bekymret har han nå fått nye dekk.

Radios følger også turen og du kan lese mer på Radios sine sider eller du kan høre Dag fortelle med egen ord fra turen her.

Feriemodus

Noen kjappe ord før jeg skal ned på stranden og ta dagens første bad. Jeg er et sted ca. 4 mil nord for Floraniapolis, varmt og deilig. Det er et typisk familiested med lite action, men det er godt å bare ligge på stranden og kjenne at man er til. Det er et grønt og frodig område og jeg har 8-10 strender å velge mellom, så jeg kommer nok til å få det fint. Har tenkt å ta 4 - 5 dager her for å få ladet batteriene igjen.

Etter to måneder i Argentina var det bare å komme seg videre. Valget stod mellom å dra gjennom Peru og videre nordover, men jeg var litt sugen på strandlivet også, så valget falt på Brasil. Nå er jeg i dette kjempestore og ressursrike landet og er faktisk litt betenkt. Ikke for å være her, men fordi jeg foreløpig bare har fått 40 dager på meg. På grensestasjonen var det først en vanlig passkontroll, deretter sjekk på sykkelen. Alt i orden, men da han som skrev ut papirene sa at det bare gjaldt for 40 dager, må han ha sett skuffelsen og forundringen i ansiktet mitt. 40 dager i dette store landet er jo ingenting, normalt gir de jo 90 dager. Han skjønte problemet og gikk for å snakke med politiet, men det var ikke samme forståelsen der. 40 dager ferdig arbeid, jeg kunne imidlertid oppsøke politiet i en annen by og få forlenget oppholdet der. Ja, ja, sånn er det vel, jeg satser derfor alt på å få fikse dette i Rio og hvis ikke det går, må jeg ut av landet 11. april.

Turen til Venuzuela innen 11. april kan jeg nok klare, men da er jo litt av vitsen vekke. Why rush through Paradise? Ikke vet jeg om Chavez i Venuzuela slipper noen inn lengre heller, forstår det slik at han har begynt å rasle med sablene mot Colombia. Jeg satser derfor på å få noen måneder i Brasil for det tar jo en stund å kjøre til grensa i dette enorme landet uansett.

Ellers er det å kjøre i Brasil en helt annen greie enn i Argentina. Her er kjørekulturen fin. Selv om de fort blir litt utolmodige av å ligge bak, respekterer de i hvert fall fartsgrensene. Du kjører stadig gjennom politikontroller og jeg har blitt stoppet også, men så lenge papirene er i orden var det ikke noe problem. Hadde litt angst, for dekkene begynner etterhvert å bli overmodne for skifting, men det gikk greit. Eg prøver å finne et verksted som kan skifte de så fort eg kan.

Fra Iguazo gikk turen til Curituba og deretter videre til Bombinhas, hvor jeg er nå. Turen fra Curituba til Bombinhas var kjempeflott og gikk gjennom flotte daler med skog og bananplanter over alt, temmelig forskjellig fra Argentina. I Argentina traff jeg 3 bikere som var fra Bombinhas som jeg håper å treffe igjen her. Foreløpig har jeg ikke sett noe til dem.

Milene ruller fort når en er på tur og etter 14000 km er det godt for kroppen å ta noen oppmykende svømmetak i havet. Nå blir jeg her og koser meg til rastløsheten og kjøresuget begynner å melde seg igjen. Det var alt for denne gang. Ha det bra.

- Biker dag -