Sist jeg var inne var vi i Menton på den franske riviera, og der ble jeg noen dager, etter at Troels mønstret av og dro tilbake til Mallorca hvor han er bosatt.
Jeg var i kontakt med Norge for å sjekke om noen ville være med å seile litt på rivieraen. Da ble det sendt en tekstmelding til Morten Rait, og han og onkel rev (mr X) mønstret på mandag 5. september, og dagen etter la vi ut fra Menton.
Morten har jevnt og trutt rapportert fra turen på sin Facebook, og hans skrivekunst har gledet mange av de som har lest, så derfor har jeg rett og slett lagt inn hans fantastiske skildringer fra turen her på bloggen.
Så, enjoy!
Seilerhilsen fra Dag, Morten og Onkel Rev.
5. septemberKl. 2020 og 28 grader Celsius. Menton er et ærdeles vakkert sted, ser over grensen til Italia 700 m unna. I morgen blir det seilas.
6. september
Passering av Monaco.Byene ligger jo tett som hagl her nede.... Prisnivået vil jeg derimot ikke dvele for lenge ved. Bare for å illustrere hvor tett byene ligger her nede, så går vi med 6 knop.I løpet av 6 timer så har vi passert Monaco, Nice, Antibes og er snart i Cannes. For mange er nok dette gammalt nytt, for meg er dette ny-nytt.
7. september
I dag har vært viet mannskapets ve og vel. Tok toget inn til Cannes og ruslet rundt i gatene. Nydelig by, men varmt så det holder (32 grader). I morgen setter vi nesa nedover til St.Tropez, ca 25 nautiske. Er absolutt i ferd med å bli frankofil.
8. september
Seiling til Saint Tropez
9. september
Saint Tropez er virkelg et vakkert sted. Et sted der det dessverre ikke er nok med et tiltalende ytre, et vinnende vesen og glimt i øyet. Her er det absolutt avgjørende med et godt forhold til banken i tillegg.135 € for middag til 3. Den seigeste entrecote'n jeg noensinne har vært i nærheten av, og til dessert et ørlite beger med is (noe som utellukkende skyldes dårlige språkkunnskaper).I morgen tror jeg vi hopper lettbent videre nedover kysten......??
Decision is made. Le Lavandou, here we come ! .......etter en liten dukkert utforbi moloen i St.Tropez. Overstyrmann har bestemt at idag inntas ankerdrammen på strandpromenaden, grunnet ulevelig temperatur ombord.....
Nå ligger vi i Le Lavandou på andre dagen, og blir nok over til imorgen. Den flotteste byen så langt på vår ferd. I går kveld hadde vi "a night to remember", da ankomsten ble feiret med ankerdram på land, og allerede da gikk det vel opp for oss at her bør vi bli i mer enn et døgn. Vi fikk endelig foretatt en skikkelig proviantering, slik at vi slipper å måtte gå på land for den minste filleting. Slappet av ombord til mørket la seg, før vi la turen innover for middag. Med St. Tropez friskt i minnet, satset vi på fiskemiddag denne kvelden. Ohlala, for et måltid.Vi fikk sikkert "årets kelner" ved bordet vårt, som forklarte oss menyen, og kom med anbefalinger. Han spurte hver enkelt av oss hva vi likte/ ikke likte, og ut i fra det påtok han seg å sy sammen et måltid til oss alle. Totalt innertier! På andre siden av gaten ble det spillt Petanque med stor innlevelse og engasjement i en nydelig opplyst park. Når det i tillegg var levende musikk ved siden av av en fransk visesanger, som omtrent overgikk det meste jeg har hørt, da var kvelden fullkommen for meg. Maten, restauranten, den gode servicen og musikken, gjorde hele settingen til en opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme. ......og når gamlemor på sikkert 80 år elegant styrer oss innom for et par nightcap's på veien hjem, så dro jo heller ikke det akkurat total-opplevelsen nedover.
11. september
For den som skulle være i tvil: Å ha det moro gjør like vondt her nede som hjemme.......Over og ut!
Senere på dagen
Da er denne dagen snart omme på rivieraen. Det ble en dag ekstra i Le Lavandou, da et samlet mannskap var litt sene ut av startblokken på morrakvisten.....Har hatt en helt piano dag med bading etter behov, da det fremdeles er over 30 grader på dagtid. Var og spiste middag på den nærmeste restauranten (70 m unna), og jeg spiste sardiner, som er en av mine favoritter. Hadde oss en liten "walkabout" i smugene etterpå, og nå er det snart lalletid for trøtte sjømenn. Planen imorgen, etter proviantering, er å gå ut til en øy som heter Ile de Porquerolles, som er et naturreservat. Skal visstnok være et nydelig sted der plukking av blomster og fisking er forbudt, og restriksjoner på ankring i tillegg. Nattinatt.
Da var vi fremme på Ile de Porquerolles. Ser ut som atter en innertier fra kapteinen. Et lite paradis på jord, uten biltrafikk. Er redd for at det kan straffe seg litt, da vi for øyeblikket sitter på en strandbar, med laaaaang vei tilbake til båten.
13. september
Da er kursen satt for Bandol, ca 5 timers seilas nedi gata her. Ship o'hoi, sailor boys. Bandol ble det ikke, og heller ikke to andre byer jeg ikke kommer på navnet i farten. Dårligere og dårligere synes jeg de blir i norsk også, jo mer vi nærmer oss Marseilles.... Uten at vi lar dette legge noen demper på utferdstrangen, har vi derfor i skrivende stund satt kursen mot Cassis, så får vi se om der er noe hjerterom?
Mangt og mye har jeg vært med på i mitt 58-årige liv, allt har kanskje ikke vært like fornøyelig, men dagen idag/kvelden har vært særs fornøyelig...Etter å ha blitt avvist i 3 havner nedover kysten, så slapp vi omsider inn i Port Miou, rett utenfor Cassis. Som siste båten inn i havna (fullt), ble vi tatt imot av to særdeles sjarmerende franskmenn som sikkert hadde satt og drukket i båten siden soloppgang. Den ene snakket dårlig tysk, og den andre dårlig engelsk, så da kunne vi endelig kommunisere med omverdenen igjen. Etter å ha bydd på/ fått ankerdram, tilbød den ene av gladguttene å kjøre oss inn til Cassis (4 km). Hadde et forrykende godt måltid i atter en sjarmerende by. I løpet av disse 8 dagene i Frankrike, så har jeg enda tilgode å se en taxi, så og håpe på en taxi hjem igjen for Onkel Rev etter å ha fått et akutt anfall av isjas/ lumbago, var kanskje i overkant optimistisk.....No possible !! Rådyrene begynte å bli gode og nød lærer som kjent en nøgen kvinne at spinne. Ble tipset om å gå opp på det lokale casinoet, kanskje de kunne hjelpe ? Når det kommer noe som ligner 2 russiske kulestøtere, og en kubansk stavhopper, så skjønner vi jo at vi kanskje ikke ser ut som målgruppen som glir rett inn døren.....Har full forståelse for at de ikke hadde ledig limousin inne akkurat da, det forstår vi veldig godt. Smertene til Onkel Rev øker imidlertid kraftig på, og en hastig retrett til båten "per piedes" virker fjernere enn noensinne......Etter kl 2015 så blir lyset slått av her nede på Rivieraen, og ingen av oss la merke til noen lyktestolper på vei innover til byen.Hva gjør vi nå ? Jauda, vi glir langs strandpromenaden med €20 i labben, mens en gjorde ratt-bevegelser, en annen lagde motorlyder, og jeg som hadde et år med fransk på gymnaset (forøvrig eneste året på gymnaset) prøvde å uttale Port Miou på en forståelig måte. Snakk om flaks. Jaggu traff vi ikke på en sprek 19 åring, med en enda sprekere Peugeot 205 GTI, som mer enn gjerne kunne kjøre oss hjem til båten. Etter å ha sluppet oss av på parkeringsplassen, etter 2 Martin Schanke piruetter, var det å finne fram lommelyktfunksjonen på mobilen. 400 meter på grus-stier i tussmørket, gjennom tunneler, etterfulgt av 150 meter på en vaklevoren flytebrygge, så er det med en viss tilfredsstillelse jeg kan si : Vi er kommet ombord igjen nå !Tid for nightcap. P.S: Gå inn på Google Map og sjekk opp Port Miou!
På tide med en liten oppdatering fra Middelhavet: I dag har dagen vært ganske slækk, da vi har lagt mer eller mindre værfast i "ravinen" som vi seilte inn i i går. Overskyet, litt regn, og mer vind enn skipperen egentlig setter pris på. Lyn og torden har vi også, så slik sett er det jo alltid litt spennende å ha en av de høyeste mastene i havna. Etter å ha knekt koden igår mht. personell-forflytning, gikk vi direkte på en lokal kelner oppi bakken her, og hintet frampå om at dersom han var interessert i å komme seg opp og fram her i livet, så hadde han nå en gylden mulighet. Så idag har vi mer eller mindre disponert en BMW 116 d, tilnærmet "fritt", dvs. € 20 hver gang vi skulle til/ fra Cassis. Så vi fikk både proviantert litt og spist lunch i dag også. Tenkte vi skulle på slottsbesøk etterpå, men da vi kom frem, var det dessverre stengt. Dette mener Onkel Rev utelukkende skyldes oppsynet til vår kubanske stavhopper som vi har ombord, noe jeg kan være tilbøyelig til å være enig i... Da vi kom ombord igjen, så stakk en av gladguttene frå gårsdagen bortom for en prat. Han så adskillig mer striglet ut idag, så vi kan vel ikke utelukke at han har hatt besøk av fruen ila. dagen, men dette er utelukkende basert på spekulasjoner. En liten strekk var da følgelig påkrevd etterpå, før jeg måtte i grytene for å lage middag til disse gjøkungene jeg bor med. Høstet utelukkende lovord i etterkant, kanskje ikke så rart da kubaneren har hatt et kosthold de siste to månedene utelukkende basert på havregryn blandet med vann, og kanskje ei lita teskje med syltetøy på faste og bevegelige helligdager. Måtte faktisk flire litt, da han fortalte om de første gangene han inntok, for han, dette kulinariske måltidet. Å ta seg tid til å la grynene svelle, før han satte de til livs, var totalt ukjent for han. Følgelig ble han jo i overkant mett etter å spist seg mett på "usvellet" havregryn, hehe. Dette er jo noe vi ser ved fuglebrettet hver vinter, men det ser da ut til at både spurv og kjøttmeis har forstått at havregryn spiser man seg ikke mett på....I morgen blir det avmønstring i Marseilles, og tog opp til Nice, og fly hjem på fredag. Spørs om ikke Onkel Rev og undertegnede klarer å rote seg bort i noen morsomheter i morgen også. Vi får se. P.S. Det er kommet meg for øre at Javier Sotomayor var høydehopper, ikke stavhopper. Dette vil selvfølgelig bli korrigert i senere innlegg....
16. september
Da ligger jeg på sengen på et hotell i Nice, og venter på flyet hjem til moder Norge imorgen. Våknet i "ravinen" i Port Miou idag tidlig, etter å ha blitt holdt våken store deler av natten av et fascinerende tordenvær. Den cubanske HØYDEHOPPEREN (les skipperen) fikk et snev av beslutningsvegring da det nærmet seg avreise, om han skulle kanskje la båten ligge i "ravinen" for vinteren eller prøve i Marseilles. Etter et par velmente, verbale kilevinker fra mannskapet, ble kursen satt for Marseilles 2,5 timer unna. Hadde en fin "seilas" for motor og fokken oppe, i tung sjø fra nattens uvær.Noen helt fantastiske ville klipper her nede langs kysten, og rett som det er, så kan en oppdage skyteskår for kanoner midt i glatte fjellveggen. Så det er tydeligvis ikke bare i senere tid at Marseilles har vært belemret med banditter. Den opprinnelige marinaen som cubaneren hadde blinket seg ut for vinterens opplag, tok seg ikke bryderiet med å svare etter 6 oppkallinger på kanal 9 på VHF'en, så da var det bare å sette kursen videre til neste seilbåtsymbolet i kartet. Fikk omsider slippe inn i en nydelig havn rett bak Ile d'If (hvor Fangene på fortet ble spillt inn). Etter en rørende avskjed med cubaneren, tok vi ferjen inn til gamlebyen i Marseilles, hvor jeg gikk omkring og vinglet som ung sjøgutt for 39 år siden.....Taxi til togstasjonen, og en begivenhetsløs 3,5 timer togtur til Nice. Har jo tidligere vært innom den totale mangel på taxier her nede, men jaggu stod det ikke en flott Mercedes Bluetec utenfor togstasjonen i Nice! 5 stk. i køen foran oss, så her øynet vi muligheter....? Da vi gikk derifra var sikkert køen på 30, uten at sjåføren hadde tatt seg bryderiet med å returnere til bilen sin... Aldri så galt at det ikke er godt for noe, vi ble iallefall kjent med et hyggelig ektepar fra Tasmania.... Fruen hadde aldri vært i Nice, og spurte meg, som heller aldri har vært i Nice (kun transit), om jeg visste i hvilken retning Middelhavet lå? Da jeg svarte, som sant er, at himmelretninger ikke er min sterkeste side, men dersom jeg hadde vært skilpadde, så hadde nok saken stillet seg litt annerledes.... Dette svaret vakte såpass stor munterhet, at vedkommende holdt på å sluke gebisset.... Vi skiltes som venner, og begynte vandringen i søken etter Best Western New York, som hotellet het (helt enig, et pussig navn). Dyvåt av svette nærmest sklei vi inn i resepsjonen slepende på 2 store bager og en Bergans tursekk. Etter å ha sjekket inn, og blitt belastet dobbelt opp for rommet på Amex kortet, var det jaggu godt med en dusj og air-condition. Ut på byen for en bedre middag, og rolige drinker etterpå.
Og så, Dag Øvstedal, tuuuusen takk for at du sendte meg melding for 12 dager siden og inviterte meg med på denne fantastiske seilasen fra Menton til Marseilles. Jeg har sett steder og opplevd ting som jeg virkelig har satt pris på! Håper du finner et greit sted å legge båten for vinteren. Lov meg iallefall en ting! Det haster ikke med å få båten tilbake til Norge!! Trenger du mannskap fremover, ja, så er jeg bare en SMS unna. Tusen takk til Onkel Rev også, som trass i store smerter har holdt koken til siste slutt.
PS. Er litt spent på om vi må gå disse 9 km. til flyplassen imorgen, eller om resepsjonen klarer å trylle frem en taxi....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar