Cowboy feelingen har tatt oss

Husker dere de gamle westernfilmene? Der helten ligger i badekaret og pleier kroppen etter en lang dag i salen og damene kommer i døråpningen og spør, "is it room for one more in the tube?" Nå vet jeg hvordan de hadde det. For etter å ha ridd 650 kilometer på jernhesten min, på dårlig grusvei og med støv over alt, er det bare fantastisk å ligge her i badekaret med en kald øl og kjenne at slitne muskler og tørr strupe begynne å normalisere seg igjen.

Vi har nå kjørt på den berømte veistrekningen som går nordover hele vestsiden av Argentina, Ruta 40. Siden det for noen år siden ble det tatt en politisk beslutning om å avsfaltere denne strekningen, blir vi nok noen av de siste bikere som for oppleve disse veien med grusdekke. Rom ble som kjent ikke bygget på en dag, og også her er det provinsen som står sist på prioriteringslisten. For oss er det meget spesielt, som et lite eventyr på mange måter. Grusen forsterker følelsen av å reise i en annen tid gjennom dette spesielle landskapet med de enorme avstandene. Fantastisk.

Gruskjøringen har vært en utfordring, kanskje spesielt på grunn av den sterke vinden. Ofte er det veldig sporete og det blir fort litt skummelt når du blåser ut av sporet og sladder bortover. Da er det ikke fritt for at du stivner litt i armer og ben, noe som er en dødsynd når du kjører motorsykkel. På den annen side er det en fantastisk plass å lære, for du møter bare en 10 - 20 biler på en strekning på 400 km.

Avstandene er som sagt enorme og trafikken liten. Dyr derimot ser vi en hel del av og vi har blant annet truffet vakre og elegante guanacos som titter på deg, før de bykser avgårde. Vi har også truffet en strutse lignende fugl som heter ñandu og når den setter avgårde har kappgangerne mye å lære hva stil og eleganse angår.

På veien nordover var vi innom et lite sted som er kjent for at forfedrene la igjen visittkort ved å tegne hendene sine i en hule for mer en 9000 år siden. Dette har også gitt stedet navnet, Cueva de las Manos (som er spansk for Cave of the Hands). Det var en 200 kilometers avstikker på grus, men pytt vi har jo ferie!

Det bærer nordover og landskapet forandrer seg fra endeløse sletter til lange flotte daler mefd vakre elver og vann. Nå er vi i en by med navn Esquel. Ett vakkert sted med skianlegg, fjell og flotte fiskevann. Her har vi tenkt å bli noen dager for å vaske både oss og syklene. Satser også på å få prøvet fiskelykken.

OK, det var alt for denne gang. Nye bilder kan du se her.

- biker Dag -

El Chaltén

Heisan folkens!

Her er det fortsatt helt topp! Været har vært upåklagelig og eg har kun hatt 10 minutt med regn, så her er det ingen ting å klage over. Kjører fortsatt i lag med spanjolen og eg synes vi er et godt team, så langt ihvertfall. No er vi i El Chaltén, en liten fjelllandsby i Santa Cruz provinsen i Argentina. Byen ligger like ved elvebredden til Río de las Vueltas og inne i Los Glaciares National Park. Har tenkt roe ned litt her for å gå i fjellet ett par tre dager før vi begynner på Ruta 40. Det blir 650 km grusvei og kan nok bli litt både og.

Det er to typer veier, enten enormt bra, eller så er det grusvei. Ingenting i mellom. Biltettheten er heller moderat og vi kan kjøre enorme avstander og treffer kanskje 5 - 10 biler. Kanskje like bra, for bilparken i Argentina er litt av hvert. Combo'en hadde nok glatt klart 15 år til her. Av motorsykler av litt størrelse ser vi også lite til, men folk er interessert. På bensinstasjoner stopper folk og spør hvor du kommer fra, og hvor du skal, hele tiden med ett smil. De synes det er spennende og en flott måte å reise på i dette store kontinentet. Begynner etter hvert å skjønne at eg er priviligert som kan gjøre dette.

Tiden flyr og denne første måneden har gått som en røyk. Men, eg er glad eg traff spanjolen for det er utvilsomt litt mer kos å ha selskap og noen å dele opplevelsene med. Vi har møtt en god del bikere her nede og det er bare hyggelige folk. Vi får masse tips og råd hva vi skal gjøre og hvor vi skal dra. Tidligere ble eg invitert til Colombia og no har eg blitt invitert til Brasil også.
Skal eg klare å helse på alle sammen, kan det ta tid å komme seg heim. Føler at vi tilhøre en egen rase.

Til alle som prøver å sende meldinger er det bare å si at mobildekningen her er heller dårlig. Så veit dere det.

- Biker Dag -

Flotte turer i nasjonalparken

Sist jeg rapporterte var vi klare for å legge av gårde på en liten etappe på 10 mil mot en nasjonal-park i området Torres Del Pain i Chile. La det være sagt med en gang, dette var et fantastisk område hvor vi virkelig har funnet roen i de tre dagene vi har vært her. Jeg sier vi, for jeg har fremdeles godt kompaniskap med en kar fra Bilbao i Spania som opplever Sør Amerika på motorsykkel slik som jeg.

Disse dagene i nasjonalparken har vært rolige med fine turer i et fantastisk turterreng og med et landskap som kan ta pusten fra enhver. Fint vær og flotte turstier har gjort det til en lek å traske rundt i området, men er vi på tur og skal oppleve Sør Amerika, så går det ikke å bli liggende for lenge på samme sted. :o)

Nå legger vi ut igjen og stikker over grensen til Argentina igjen for å få med oss den gigantiske isbreen Perito Moreno i nærheten av Calafate. Så langt har jeg logget 5000 km på min BMW Dakar som går som en kule og stortrives på veiene her. Kjøpte meg en ny hjelm før jeg dro som skulle være enkel å løfte opp slik som på politiet sine hjelmer, men etter alt støvet på grusveiene, ser det ut som det er slutt på å få åpnet den.

Vel, vel. Ikke akkurat de store problemene her på berget som du skjønner. Har det helt topp og registrerer at den første måneden min på tur snart er blåst vekk, men heldigvis har jeg noen måneder igjen ennå.

Her finner du noen nye bilder.

- Dag -

På vei nordover i Chile

Torsdag forlot vi Argentinas sørligste punkt Ushuaia og la av gårde på grusveiene inn i Chile og opp til Punta Arenas på nok en flott etappe i fint vær og med spektakulær natur. Punta Arenas ligger ved Magellanstredet og som nevnt tidligere er det den sørligste byen i Sør Amerika med over 100 000 innbyggere (120 000).

Turen på rundt 15 mil på grusvei gikk som vanlig fint og biken som er laget for slike forhold trivdes like godt som eieren. I dag fredag la vi turen enda lenger oppover til Puerto Natales som var en kjøretur på 24 herlige mil i fantastisk natur og på kanonveier. Og ja, vi hadde som vanlig fint vær.

Nå slappes det av på hotellet for å lade batteriene til en ny etappe i morgen. Vi har planer om å utforske et naturreservat i nærheten de nærmeste dagene. Det organiseres turer herfra, men når vi kjører bike, så er det ingen tvil om hvordan vi skal komme oss frem til dette området som heter Torres Del Pain og ligger ca 10 mil unna. Meldingene går på at dette skal være et fantastisk område. Skal komme tilbake med mer derfra senere. Inntil da kan du bla litt i nye bilder fra turen så langt i Chile.



- Dag -

Fantastisk i Ushuaia, neste stopp Punta Arenas i Chile

Etter en ukes tid i Buenos Aires kom jeg av gårde på turen mot Ushuaia helt sør i Argentina. Sist jeg var inne nærmet jeg meg byen Viedma ved Rio Grande. Siden dette har jeg fått med meg over 300 mil i et fantastisk land. På turen har jeg fulgt rute 3 mot Atlanterhavet og har svidd unna mange av milene på den flate Pampasen uten å se en eneste fjellknaus før jeg nærmet meg helt sør.

På ferden sørover har det blitt flere stopp. Etter timer på biken ute på Pampasen dukket det opp byer som både kunne by på overnatting, mat og kald drikke. Byene dukket opp med 20-30 mils mellomrom. På turen sørover ble det også et spennende stopp i Punta Tomba som er Sør Amerikas største pingvinplass. Der er 175 000 par med pingviner samlet, noe som er et fantastisk syn for både vestlendinger og mange andre. Punta Tomba ligger ikke langt unna byen Trelew som ble grunnlagt av walisere som var møkk lei av engelsk styring.

Har hatt fint vær på hele reisen, men temperaturen har endret seg fra godt over 30 grader i Buenos Aires til rundt 7 grader i Ushuaia. Gjennom Patagonia var det både kraftig vind og mange andre morsomme utfordringer. Det dukker opp Lama lignende dyr hele veien som hoppet galant over gjerdene og til tider var litt skummel når de dukket opp på veien, men det gikk heldigvis fint.

Nå har jeg vært i Ushuaia siden søndag i fantastiske naturomgivelser med høye fjell og et rikt dyreliv. Her dukker det blant annet opp mange flotte fuglearter og sjøløver. Har vært på båtturer og fjellturer i dette vakre området som er siste stopp før Antarktis. I løpet av 15 år har Ushuaia vokst fra 25 000 innbyggere til 60 000 innbyggere mye nettopp på grunn av Antarktis som bare ligger noen dager unna med båt.

Den siste uken har jeg kjørt med en meget hyggelig kar fra Spania (Bilbao) og vi reiser også sammen videre inn i Chile mot Punta Arenas (Verdens sørligste by med over 100 000 innbyggere). Planen er å holde vestsiden av Argentina og veksle litt på å kjøre der og i Chile. De første 150 kilometerne blir på grusvei når vi legger av gårde torsdag 23. januar mot Punta Arenas.

Som dere helt sikkert har forstått, så har jeg hatt det helt strålende i Argentina hvor folkene er fantastisk vennlige og hjelpsomme. Må og trekke frem at her er bensinen veldig billig i forhold til gamlelandet hvor vi blir flådd for litt fuel. Nå ser jeg frem til å gli videre på min BMW Dakar 650 som virkelig er i sitt rette element når det står grusveier på menyen. :-)

Du blir vel med meg på turen inn i Chile?

- Dag -

Her finner du album med en del bilder.

Fremme i Ushuaia

Det begynner å bli en stund siden sist Dag har gitt lyd fra seg. Sist vi hørte fra han var han på vei mot Viedma ved Rio Grande og hadde over 300 mil igjen å kjøre til Ushuaia helt sør i Argentina. Nå er han trygt fremme og rapporterer om en fantastisk tur sørover hvor han har fått oppleve vakker natur og mange hyggelige mennesker.

Tirsdag kunne han melde om en tur rundt i området ved Ushuaia i fint vær og med en temperatur på 14 grader. Ushuaia er startpunktet for turer videre til Antarktis og Dag vurderer om han kan komme seg der med båt hvis det er turer for turister på denne årstiden.

Her kan du se bilder fra turen så langt.

Dag har forsøkt seg å et par artikler fra Ushuaia, men dårlig internettforbindelse har skapt litt problemer med å få det ut til folket. Han hilser uansett til alle som følger han på turen og setter stor pris på tilbakemeldingene som kommer i gjesteboken.