Mot Brasil ?

Heisan ! Har lagt inn noen nye bilder fra Baliroche og på veien mot San Martin de los Andes. Dere finner dem ved å klikke på galleriet "De siste bildene" til høyre på siden. Har slitt med å få bildene over fra min hotmail, så det spørs hvordan det går når spanjolen reiser hjem på torsdag.

Eg er nå i Mendoza vindistriktet i Argentina og nyter sol og varme. På mandag skal sykkelen få velfortjent service etter 8500 feilfrie kilometer. Det går unna på telleren skjønner dere.

I kveld satser vi på en skikkelig avskjedsfest siden våre veier nå skilles. Etterpå fundere eg på å sette kursen mot Iguazu, der de store fossefallene ligger på grensen mellom Argentina, Brasil og Paraguay. Videre der i fra, tenker eg på å dra mot Floraniapolis. Men man vet aldri hvor haren hopper......


- Biker Dag -

Solbrent !!!

Hører våren er på gang hjemme. Her er borte er det full sommer og det går fortsatt bare bra. I dag har jeg vært på stranden uten at det ble noe annet enn avslappende solbading. Godt det også, selv om jeg er blitt solbrent.

Vi reiser videre til Mendoza i morgen. Der skal spanjolen sette fra seg sykkelen hos et engelsk ektepar som bor der. Her i Argentina kan du sette igjen sykkelen i 8 måneder, mens det ellers i Sør-Amerika kun er lov å parkere for 3 måneder. 26. februar reiser spanjolen hjem og da blir det å farte videre alene igjen. Regner med at det skal gå bra likevel.

Litt om turen i det siste. Etter Esquel har vi hatt noen nydelige dager med kjøring gjennom fantastisk natur og herlige svingete motorsykkelveier. Først dukket Bariloche opp, en turistby med ca. 11 000 innbyggere. Her er det en stor innsjø på størrelse med Bjørnefjorden. her er det muligheter for fiske, rafting, klatring, bading på en flott strand og ett stort skianlegg. Med andre ord alt som hører med til en god ferie både sommer som vinter. Bariloche er også kjent som sjokoladebyen, men ingen ting er som Freia melkesjokolade, spør du meg. Her var vi i tre dager og fikk også prøvd nattelivet i Argentina, som er litt spesielt. Her er det ingen som går ut før 1-2 tiden om natten, men de holder glatt på til 7-8 tiden om morgenen. Som dere skjønner at om man skal holde stilen lengst mulig, kan det være hardt å ha ferie i blant. I Bariloche fikk vi også vasket syklene, både de og førere trengte det virkelig etter all gruskjøringen.

Trafikken er, kanskje som forventet, også noe spesiell her nede. Ingen tar hensyn til skilt om fartsgrense eller lignende. Blinklys bruker de i blant, men om de blinker til høyre, betyr det at de likegodt kan svinge til venstre. Så moralen er at du alltid må være sikker i det du foretar deg. Ved forbikjøringer må du være sikker på at de har forstått at du kommer.

Etter Bariloche bar det videre til San Martin de los Andes hvor vi er nå. Ett flott sted, som i likehet med Bariloche, har en meget flott arkitektur. Stranden her ligger i fantastiske omgivelser og er virkelig flott.

I morgen går turen videre nordover mot vinbyen Mendoza. Der har vi tenkt å være i helgen og det kan jo passe bra. Det var alt for denne gang.

- biker Dag -

Cowboy feelingen har tatt oss

Husker dere de gamle westernfilmene? Der helten ligger i badekaret og pleier kroppen etter en lang dag i salen og damene kommer i døråpningen og spør, "is it room for one more in the tube?" Nå vet jeg hvordan de hadde det. For etter å ha ridd 650 kilometer på jernhesten min, på dårlig grusvei og med støv over alt, er det bare fantastisk å ligge her i badekaret med en kald øl og kjenne at slitne muskler og tørr strupe begynne å normalisere seg igjen.

Vi har nå kjørt på den berømte veistrekningen som går nordover hele vestsiden av Argentina, Ruta 40. Siden det for noen år siden ble det tatt en politisk beslutning om å avsfaltere denne strekningen, blir vi nok noen av de siste bikere som for oppleve disse veien med grusdekke. Rom ble som kjent ikke bygget på en dag, og også her er det provinsen som står sist på prioriteringslisten. For oss er det meget spesielt, som et lite eventyr på mange måter. Grusen forsterker følelsen av å reise i en annen tid gjennom dette spesielle landskapet med de enorme avstandene. Fantastisk.

Gruskjøringen har vært en utfordring, kanskje spesielt på grunn av den sterke vinden. Ofte er det veldig sporete og det blir fort litt skummelt når du blåser ut av sporet og sladder bortover. Da er det ikke fritt for at du stivner litt i armer og ben, noe som er en dødsynd når du kjører motorsykkel. På den annen side er det en fantastisk plass å lære, for du møter bare en 10 - 20 biler på en strekning på 400 km.

Avstandene er som sagt enorme og trafikken liten. Dyr derimot ser vi en hel del av og vi har blant annet truffet vakre og elegante guanacos som titter på deg, før de bykser avgårde. Vi har også truffet en strutse lignende fugl som heter ñandu og når den setter avgårde har kappgangerne mye å lære hva stil og eleganse angår.

På veien nordover var vi innom et lite sted som er kjent for at forfedrene la igjen visittkort ved å tegne hendene sine i en hule for mer en 9000 år siden. Dette har også gitt stedet navnet, Cueva de las Manos (som er spansk for Cave of the Hands). Det var en 200 kilometers avstikker på grus, men pytt vi har jo ferie!

Det bærer nordover og landskapet forandrer seg fra endeløse sletter til lange flotte daler mefd vakre elver og vann. Nå er vi i en by med navn Esquel. Ett vakkert sted med skianlegg, fjell og flotte fiskevann. Her har vi tenkt å bli noen dager for å vaske både oss og syklene. Satser også på å få prøvet fiskelykken.

OK, det var alt for denne gang. Nye bilder kan du se her.

- biker Dag -

El Chaltén

Heisan folkens!

Her er det fortsatt helt topp! Været har vært upåklagelig og eg har kun hatt 10 minutt med regn, så her er det ingen ting å klage over. Kjører fortsatt i lag med spanjolen og eg synes vi er et godt team, så langt ihvertfall. No er vi i El Chaltén, en liten fjelllandsby i Santa Cruz provinsen i Argentina. Byen ligger like ved elvebredden til Río de las Vueltas og inne i Los Glaciares National Park. Har tenkt roe ned litt her for å gå i fjellet ett par tre dager før vi begynner på Ruta 40. Det blir 650 km grusvei og kan nok bli litt både og.

Det er to typer veier, enten enormt bra, eller så er det grusvei. Ingenting i mellom. Biltettheten er heller moderat og vi kan kjøre enorme avstander og treffer kanskje 5 - 10 biler. Kanskje like bra, for bilparken i Argentina er litt av hvert. Combo'en hadde nok glatt klart 15 år til her. Av motorsykler av litt størrelse ser vi også lite til, men folk er interessert. På bensinstasjoner stopper folk og spør hvor du kommer fra, og hvor du skal, hele tiden med ett smil. De synes det er spennende og en flott måte å reise på i dette store kontinentet. Begynner etter hvert å skjønne at eg er priviligert som kan gjøre dette.

Tiden flyr og denne første måneden har gått som en røyk. Men, eg er glad eg traff spanjolen for det er utvilsomt litt mer kos å ha selskap og noen å dele opplevelsene med. Vi har møtt en god del bikere her nede og det er bare hyggelige folk. Vi får masse tips og råd hva vi skal gjøre og hvor vi skal dra. Tidligere ble eg invitert til Colombia og no har eg blitt invitert til Brasil også.
Skal eg klare å helse på alle sammen, kan det ta tid å komme seg heim. Føler at vi tilhøre en egen rase.

Til alle som prøver å sende meldinger er det bare å si at mobildekningen her er heller dårlig. Så veit dere det.

- Biker Dag -

Fantastisk i Ushuaia, neste stopp Punta Arenas i Chile

Etter en ukes tid i Buenos Aires kom jeg av gårde på turen mot Ushuaia helt sør i Argentina. Sist jeg var inne nærmet jeg meg byen Viedma ved Rio Grande. Siden dette har jeg fått med meg over 300 mil i et fantastisk land. På turen har jeg fulgt rute 3 mot Atlanterhavet og har svidd unna mange av milene på den flate Pampasen uten å se en eneste fjellknaus før jeg nærmet meg helt sør.

På ferden sørover har det blitt flere stopp. Etter timer på biken ute på Pampasen dukket det opp byer som både kunne by på overnatting, mat og kald drikke. Byene dukket opp med 20-30 mils mellomrom. På turen sørover ble det også et spennende stopp i Punta Tomba som er Sør Amerikas største pingvinplass. Der er 175 000 par med pingviner samlet, noe som er et fantastisk syn for både vestlendinger og mange andre. Punta Tomba ligger ikke langt unna byen Trelew som ble grunnlagt av walisere som var møkk lei av engelsk styring.

Har hatt fint vær på hele reisen, men temperaturen har endret seg fra godt over 30 grader i Buenos Aires til rundt 7 grader i Ushuaia. Gjennom Patagonia var det både kraftig vind og mange andre morsomme utfordringer. Det dukker opp Lama lignende dyr hele veien som hoppet galant over gjerdene og til tider var litt skummel når de dukket opp på veien, men det gikk heldigvis fint.

Nå har jeg vært i Ushuaia siden søndag i fantastiske naturomgivelser med høye fjell og et rikt dyreliv. Her dukker det blant annet opp mange flotte fuglearter og sjøløver. Har vært på båtturer og fjellturer i dette vakre området som er siste stopp før Antarktis. I løpet av 15 år har Ushuaia vokst fra 25 000 innbyggere til 60 000 innbyggere mye nettopp på grunn av Antarktis som bare ligger noen dager unna med båt.

Den siste uken har jeg kjørt med en meget hyggelig kar fra Spania (Bilbao) og vi reiser også sammen videre inn i Chile mot Punta Arenas (Verdens sørligste by med over 100 000 innbyggere). Planen er å holde vestsiden av Argentina og veksle litt på å kjøre der og i Chile. De første 150 kilometerne blir på grusvei når vi legger av gårde torsdag 23. januar mot Punta Arenas.

Som dere helt sikkert har forstått, så har jeg hatt det helt strålende i Argentina hvor folkene er fantastisk vennlige og hjelpsomme. Må og trekke frem at her er bensinen veldig billig i forhold til gamlelandet hvor vi blir flådd for litt fuel. Nå ser jeg frem til å gli videre på min BMW Dakar 650 som virkelig er i sitt rette element når det står grusveier på menyen. :-)

Du blir vel med meg på turen inn i Chile?

- Dag -

Her finner du album med en del bilder.

Fremme i Ushuaia

Det begynner å bli en stund siden sist Dag har gitt lyd fra seg. Sist vi hørte fra han var han på vei mot Viedma ved Rio Grande og hadde over 300 mil igjen å kjøre til Ushuaia helt sør i Argentina. Nå er han trygt fremme og rapporterer om en fantastisk tur sørover hvor han har fått oppleve vakker natur og mange hyggelige mennesker.

Tirsdag kunne han melde om en tur rundt i området ved Ushuaia i fint vær og med en temperatur på 14 grader. Ushuaia er startpunktet for turer videre til Antarktis og Dag vurderer om han kan komme seg der med båt hvis det er turer for turister på denne årstiden.

Her kan du se bilder fra turen så langt.

Dag har forsøkt seg å et par artikler fra Ushuaia, men dårlig internettforbindelse har skapt litt problemer med å få det ut til folket. Han hilser uansett til alle som følger han på turen og setter stor pris på tilbakemeldingene som kommer i gjesteboken.

Det ikke for sent enda.....

Mange av de som er innom denne bloggen gir utrykk for at de er misunnelig på Dag og kunne tenkt å gjøre det samme selv. Det virker som om det er tid og anledning som er den største hindringen, og ikke mangel på mot og styrke, som jeg umiddelbart ville se som den største hindringen. Men, fortvil ikke, det fortsatt mulig. Etter å ha rotet litt inne på favorittsiden til Dag, www.horizonunlimited.com , la jeg spesielt merke til denne meldingen;

I plan reaching Guatemala on my way north from Ushuaia for February 11, my 75th birthday. Anyone around for a small celebration?

Dette var under overskriften ” Travellers Seeking Travellers” på HUBB’en, forumet til globetrotterne. Her finner man mye interessant lesning og mange overganger til blogger der man kan lese om alt det fantastiske man kan oppleve - om man tør å bevege seg utover det vanlige A4 livet vi andre stort sett lever.
Simon Gandolfi, som er den som la inn meldingen over, kan du lese mer om på denne adressen; http://www.simongandolfi.com

Simon Gandolfi

Tierra del Fuego - Ildlandet

Et av reisens store mål har vært å besøke kystbyen Ushuaia som er det sørligste punktet i Argentina og hovedbyen i provinsen Tierra del Fuego - Ildlandet. Den er hjem for ca. 64 000 innbyggere.

Ushuaia er omgitt av snøkledde tinder og store naturopplevelser venter den reisende i verdens sørligste by, som også kalles for Verdens Ende. Intet mindre.

Ushuaia og resten av provinsen var opprinnelig bebodd av Yaghan-indianerne, før det ble kolonisert av europeerne. I dag er Ildlandet delt nesten på midten av Argentina og Chile.

Den største attraksjonen i Ushuaia er naturen. Man kan besøke nasjonalparken Tierra del Fuego med snøkledde fjell og isbreer eller ta en seiltur på Beagle-kanalen, hvor allverdens fuglearter, pingviner og sjøløver boltrer seg. Byens museum forteller om de opprinnelige beboerne og om den lokale historien.

Klimaet i Ushuaia og området omkring er kjølig. I perioden oktober-mars ligger gjennomsnittstemperaturen mellom 5 og 14 grader. Om vinteren kommer det snø. Skulle man ønske seg til et enda mer barskt klima, kan man fra Ushuaia mønstre på et av de mange cruisene som går til Antarktis!

Bildet til venstre viser nok Ushuaia på en av de bedre dagene. Lurer du på hvordan været blir der når Dag er der kan du sjekke værmeldingene ved å trykke her

På biken mot Viedma

Halloen folkens.
Det gikk noen dager før alt var på plass med biken, så det ble søndag før jeg kom meg av gårde. Dagene har gått til forberedelser og noen turer rundt i Buenos Aires. Har selvfølgelig fått smakt på den berømte biffen som de har her i landet. Kjøpte meg en middag med drikke og tips og betalte 90 kroner. Det er den beste biffen jeg har spist noen gang, men det kommer helt sikkert til å bli mange flere og kanskje bedre.

Har møtt mange bikere hos Dakar Motors som er på tur i landet slik som jeg. Har blant annet truffet en engelskmann som har vært på tur i snart halvannet år. Han venter på sykkelen som kommer med båt fra Australia. Planen er at jeg skal treffe han igjen senere. Som sagt så ble det søndag før jeg kom meg av gårde på biken, men hva gjør vel det når jeg har måneder med ferie igjen. Jeg har kjørt aleine etter at jeg forlot verkstedet til Dakar Mortors og når dette skrives sitter jeg og har lunsj midt ute på pampasen 200 mil sør for en by som heter Azul. Har blåst 55 mil og skal plukke noen til før jeg er fremme i Viedma (bildet) som ligger ved bredden til Rio Negro.

Målet mitt for turen i første omgang er Ushuaia som ligger i overkant av 300 mil lenger sør enn jeg er nå, men jeg har ikke tenkt å haste av gårde nedover. Har det varmt og fint og har virkelig kommet i feriemodus. Nå nyter jeg å endelig å kunne sitte på biken og oppleve dette fantastiske landet.

Ser det er flere som etterlyser mer skriving og jeg kan love at det kommer etter hvert, men jeg er tross alt på tur og må få muligheten til å oppleve litt før jeg skriver. I mellomtiden kan dere kanskje legge inn noen ord på gjesteboken som Magne har laget.

Setter pris på at dere henger med meg på tur! Livet er en reise på pampasen i Argentina! :-)

- Dag -

En overveldende by med ekstrem varme

Jeg har reist mye rundt i verden, men det er første gang jeg har blitt så overveldet over å komme til en by (12,5 millioner innbyggere). Fredag var den første skikkelige dagen min i Buenos Aires og da reiste jeg ut til serviceverkstedet Dakar Motors for å se litt nærmere på hva de kunne tilby for sykkelen min og meg. Lørdagen gikk med til en rundtur i deler av byen og ikke minst et besøk på graven til verdenskjente Eva Peron (Evita).

De fleste på hotellet reiser ut på sightseeing turer, men jeg kjører mitt eget løp, siden jeg skal være på tur et halvt år fremover. Mandag var jeg på flyplassen for å hente ut sykkelen som er blitt flybåren, og det gikk nesten som smurt. Problemet var at jeg ikke hadde transport for den og dermed fikk jeg den ikke ut.I dag fikk jeg favorittdamen min i resepsjonen på hotellet til å hjelpe meg å finne transport og dermed var det ut på flyplassen igjen for å hente sykkelen. Etter noen runder innom diverse kontorer for å få et stempel og så innom det første kontoret for å få enda et stempel med en litt annen farge, kunne jeg endelig glede meg over at sykkelen var ute.

Vi stablet den i en bil og fikk kjørt den til Dakar Motors hvor den nå er trygt fremme. På internett ser det ut til å være et moderne verksted, men virkeligheten er litt annerledes. På verkstedet til Dakar Motors er det stort sett turister som skal ut på tur med større sykler, mens ellers i Buenos Aires går det veldig mye i sykler på 125 til 200 kubikk. Siden det ikke var mulig å ta batteriet med på flyet har jeg bestillt et nytt som de har sagt skal komme i morgen, men når er i morgen her i Argentina?

Etter å ha vært i Buenos Aires noen dager begynner jeg for alvor å kjenne roen komme sigende i kroppen, så nå er det egentlig bare å være tålmodig, så kommer nok batteriet og servicen på sykkelen blir unnagjort. Går det slik jeg har tenkt, så legger jeg avgårde før helgen, men som sagt, dette er Sør Amerika og jeg har fri i mange måneder!

Hører det er vinterlig og surt hjemme. Her er så varmt at også lokalbefolkningen klager over at det ligger mange varmegrader over normalen. Det var sikkert 45 grader da jeg var på flyplassen i dag.

Setter stor pris på alle tilbakemeldingene som kommer og skal forsøke å oppdatere med jevne mellomrom.

Ikke glem daytrip.no!

- Dag -

Buenos Aires

Det smakte godt med min første frukost i Buenos Aires. 28 grader og sol føles unektelig bedre ut enn kuldegradene som regjerte da jeg dro fra Flesland. Er fortsatt litt sliten etter en lang reise, men er på vei opp.

- Dag -