Blant korrupte politimenn

Hei igjen folkens!

Eg har det fortsatt bra og nærmer meg nå Iguazo, er der kanskje i morgen, litt avhengig av dagsformen. Etter at Spanjolen reiste hjem gikk turen for min del videre til San Juan, 350 km fra Mendoza. Område fra San Juan til Coroda var som en eneste stor grønsak- og fruktghage. Et vannvittig område. Eg tilbrakte tre dager i Coroda uten noe form for sprell. Godt å ta det litt rolig også. Fra Coroda gikk turen videre til San Fransisco og for første gang på turen kjørte eg i regn og fikk oppleve at Argentinerne kjører helt jævlig, uansett. Regn spiller ingen rolle og blankslitte dekk ser heller ikke ut til å bety noe og her praktiseres definitivt ikke noe 3 sekunds regel. Om det er noe regel i det hele tatt, er det nok mer snakk om en 3 meters regel, tror jeg. Etter 200 km hadde jeg fått nok og fant ut at det bare var å finne seg et hotell og roe seg ned.

Dagen etter startet med at jeg ble stoppet av en liten politimann på en liten motorsykkel. Han hevdet at eg hadde kjørt på rødt lys i byens eneste lyskryss. Eg sa som sant var at det hadde eg ikkje gjort. Han stod imidlertid på sitt. Han var dårligere i engelsk enn eg er i spansk, men maste i vei. Politimannen skulle se alle papirene mine, men eg kunne like godt gitt han en kassalapp fra Drageset, for det eneste han var interessert i var pengene. Eg forstod såpass at han ville gi bot, eg oppfatta det også slik at han ville ha 150 dollar. Eg spurte han på norsk om han var morsom, men etter mye om og men, gav eg han til slutt 100 peso. Det var den minste seddelen eg hadde siden alle småseddlene hadde gått med til å betale hotellet. Han gliste når han fikk 100 peso, som han selvfølgelig ikke kunne veksle. Eg derimot, var småsur og irritert resten av dagen for at eg ikkje hadde mindre på meg, men man lærer jo litt hver dag. Heldigvis går det fort over og man må bare nyte det flotte landet og de svært hyggelige menneskene som bor her. Utskudd finnes det overalt og nå er jeg jo en erfaring rikere og har en ekstra story å fortelle om.

Etter at sykkelen fikk en velfortjent service i Mendoza, trenger jeg snart nye dekk. Det håper eg å få fatt i Iguazo eller Coritiba der det skal være en helt annen MC verden en i Argentina.

Ellers har eg har nå bestemt meg å dra til Brasil. Krysser over fra Iguazu til Florianópolis og videre nordover langs kysten de 6300 kilometrene til Belem. Derfra er planen å ta båten videre inn til Manaus i Amazonas.

Det kjennes litt stusselig nå når jeg er blitt alene igjen for eg må sei eg trivdes virkelig godt i spanjolens selskap. Det er bare imdlertid bare å komme seg på veien igjen og gjøre seg klar for nye opplevelser som venter bak neste sving.

Fikk foresten en mail fra engelskmannen jeg traff hos Dakar Motos. Han er i Colombia og er nå på vei til Cali for å ta fly til Panama. Han hadde hatt en stri tørn og var blitt annet tatt av en flom i Equador, med survived, som han sa.


- biker Dag -

Så var det tilbake til bylivet igjen

Etter å ha vært på landeveien i lengre tid var det torsdag tid for å sige inn til Còrdoba som er Argentinas nest største by. Jo mer jeg nærmet meg byen jo sykere var trafikken. Vanvittig varme kombinert med galehustrafikk kan gjøre en enkel nordmann rimelig kjørt, men jeg kom meg heldigvis inn i sentrum med liv og lemmer og bike i god behold. Fant meg en restaurant hvor jeg kunne spise litt og roe ned før jakten på hotell startet.

Fredagen våknet jeg tro det eller ei opp til godt gammeldags vestlandsvær. Det har ikke vært mye regn på turen som startet i Buenos Aires for to måneder siden, så det gjorde egentlig godt.

Fredagen skal jeg bruke til en runde i deler av denne vanvittig store byen. Skal blant annet en tur innom en stor BMW forhandler og kikke litt på hva de har av snop. Med 9000 kjørte kilometer på min BMW Dakar 650 uten problemer, så er det ikke til å komme fra at den tyske sliteren har imponert meg veldig.

Jeg blir her i byen til over helgen før jeg legger turen videre til fantastiske Iguazu som ligger ved grensen til Brasil og Argentina. Iguazu (betyr store vann) er med med sine nesten 300 fossefall og en dampende jungel et must når jeg er i nærheten.

Er ellers på farten aleine igjen etter at spanjolen som jeg har kjørt med i lang tid dro hjem denne uken.

Alt er bare velstand og det håper jeg det er i gamlelandet også.

- Biker Dag -

Som eksosrype til Chile

Sender noen bilder fra en liten svipptur innom Chile i dag. Siden min sykkel er på service var jeg eksosrype hos spanjolen. Det ble en kanontur og fra baksete kunne jeg virkelig nyte det spektakulære landskapet med fjell opp mot 5000 meter rundt deg.

Litt av poenget med turen var at spanjolen skulle få nytt stempel for sykkelen sin, slik at han nå kan ha den her i 8 måneder. Når han reiser hjem i morgen setter jeg kursen mot Córdoba, Argentinas nest største by med over 1.3 mill. innbyggere. Derfra er planen å fortsette turen videre mot Iguazu. Skal prøve å skrive noen ord i løpet av uken. So Long.

- Biker Dag -

Mot Brasil ?

Heisan ! Har lagt inn noen nye bilder fra Baliroche og på veien mot San Martin de los Andes. Dere finner dem ved å klikke på galleriet "De siste bildene" til høyre på siden. Har slitt med å få bildene over fra min hotmail, så det spørs hvordan det går når spanjolen reiser hjem på torsdag.

Eg er nå i Mendoza vindistriktet i Argentina og nyter sol og varme. På mandag skal sykkelen få velfortjent service etter 8500 feilfrie kilometer. Det går unna på telleren skjønner dere.

I kveld satser vi på en skikkelig avskjedsfest siden våre veier nå skilles. Etterpå fundere eg på å sette kursen mot Iguazu, der de store fossefallene ligger på grensen mellom Argentina, Brasil og Paraguay. Videre der i fra, tenker eg på å dra mot Floraniapolis. Men man vet aldri hvor haren hopper......


- Biker Dag -

Solbrent !!!

Hører våren er på gang hjemme. Her er borte er det full sommer og det går fortsatt bare bra. I dag har jeg vært på stranden uten at det ble noe annet enn avslappende solbading. Godt det også, selv om jeg er blitt solbrent.

Vi reiser videre til Mendoza i morgen. Der skal spanjolen sette fra seg sykkelen hos et engelsk ektepar som bor der. Her i Argentina kan du sette igjen sykkelen i 8 måneder, mens det ellers i Sør-Amerika kun er lov å parkere for 3 måneder. 26. februar reiser spanjolen hjem og da blir det å farte videre alene igjen. Regner med at det skal gå bra likevel.

Litt om turen i det siste. Etter Esquel har vi hatt noen nydelige dager med kjøring gjennom fantastisk natur og herlige svingete motorsykkelveier. Først dukket Bariloche opp, en turistby med ca. 11 000 innbyggere. Her er det en stor innsjø på størrelse med Bjørnefjorden. her er det muligheter for fiske, rafting, klatring, bading på en flott strand og ett stort skianlegg. Med andre ord alt som hører med til en god ferie både sommer som vinter. Bariloche er også kjent som sjokoladebyen, men ingen ting er som Freia melkesjokolade, spør du meg. Her var vi i tre dager og fikk også prøvd nattelivet i Argentina, som er litt spesielt. Her er det ingen som går ut før 1-2 tiden om natten, men de holder glatt på til 7-8 tiden om morgenen. Som dere skjønner at om man skal holde stilen lengst mulig, kan det være hardt å ha ferie i blant. I Bariloche fikk vi også vasket syklene, både de og førere trengte det virkelig etter all gruskjøringen.

Trafikken er, kanskje som forventet, også noe spesiell her nede. Ingen tar hensyn til skilt om fartsgrense eller lignende. Blinklys bruker de i blant, men om de blinker til høyre, betyr det at de likegodt kan svinge til venstre. Så moralen er at du alltid må være sikker i det du foretar deg. Ved forbikjøringer må du være sikker på at de har forstått at du kommer.

Etter Bariloche bar det videre til San Martin de los Andes hvor vi er nå. Ett flott sted, som i likehet med Bariloche, har en meget flott arkitektur. Stranden her ligger i fantastiske omgivelser og er virkelig flott.

I morgen går turen videre nordover mot vinbyen Mendoza. Der har vi tenkt å være i helgen og det kan jo passe bra. Det var alt for denne gang.

- biker Dag -

Lyst å være med på turen ?

Man kan kanskje ikke delta 100% på turen til Dag, men med Google Earth kan man komme temmelig nært. Om det er nært nok til at det kvalifiserer til å skylde ned veistøvet med en kald Hansa får bli opp til hver enkelt å bedømme.

Dersom man ikke har Google Earth på maskinen sin, anbefales det sterkt å laste ned siste versjon ved å klikke her
Når programmet er installert er det bare å starte opp. I Googel Earth skriver man bare ett av de stedsnavnene (+komma og land) Dag nevner i rapporten sin og trykker på søk. F.eks Esquel. Argentina. Man kan da zoome ut og inn slik det passer og klikker man på de blå prikkene får man mer info og bilder av stedene.

Cowboy feelingen har tatt oss

Husker dere de gamle westernfilmene? Der helten ligger i badekaret og pleier kroppen etter en lang dag i salen og damene kommer i døråpningen og spør, "is it room for one more in the tube?" Nå vet jeg hvordan de hadde det. For etter å ha ridd 650 kilometer på jernhesten min, på dårlig grusvei og med støv over alt, er det bare fantastisk å ligge her i badekaret med en kald øl og kjenne at slitne muskler og tørr strupe begynne å normalisere seg igjen.

Vi har nå kjørt på den berømte veistrekningen som går nordover hele vestsiden av Argentina, Ruta 40. Siden det for noen år siden ble det tatt en politisk beslutning om å avsfaltere denne strekningen, blir vi nok noen av de siste bikere som for oppleve disse veien med grusdekke. Rom ble som kjent ikke bygget på en dag, og også her er det provinsen som står sist på prioriteringslisten. For oss er det meget spesielt, som et lite eventyr på mange måter. Grusen forsterker følelsen av å reise i en annen tid gjennom dette spesielle landskapet med de enorme avstandene. Fantastisk.

Gruskjøringen har vært en utfordring, kanskje spesielt på grunn av den sterke vinden. Ofte er det veldig sporete og det blir fort litt skummelt når du blåser ut av sporet og sladder bortover. Da er det ikke fritt for at du stivner litt i armer og ben, noe som er en dødsynd når du kjører motorsykkel. På den annen side er det en fantastisk plass å lære, for du møter bare en 10 - 20 biler på en strekning på 400 km.

Avstandene er som sagt enorme og trafikken liten. Dyr derimot ser vi en hel del av og vi har blant annet truffet vakre og elegante guanacos som titter på deg, før de bykser avgårde. Vi har også truffet en strutse lignende fugl som heter ñandu og når den setter avgårde har kappgangerne mye å lære hva stil og eleganse angår.

På veien nordover var vi innom et lite sted som er kjent for at forfedrene la igjen visittkort ved å tegne hendene sine i en hule for mer en 9000 år siden. Dette har også gitt stedet navnet, Cueva de las Manos (som er spansk for Cave of the Hands). Det var en 200 kilometers avstikker på grus, men pytt vi har jo ferie!

Det bærer nordover og landskapet forandrer seg fra endeløse sletter til lange flotte daler mefd vakre elver og vann. Nå er vi i en by med navn Esquel. Ett vakkert sted med skianlegg, fjell og flotte fiskevann. Her har vi tenkt å bli noen dager for å vaske både oss og syklene. Satser også på å få prøvet fiskelykken.

OK, det var alt for denne gang. Nye bilder kan du se her.

- biker Dag -

El Chaltén

Heisan folkens!

Her er det fortsatt helt topp! Været har vært upåklagelig og eg har kun hatt 10 minutt med regn, så her er det ingen ting å klage over. Kjører fortsatt i lag med spanjolen og eg synes vi er et godt team, så langt ihvertfall. No er vi i El Chaltén, en liten fjelllandsby i Santa Cruz provinsen i Argentina. Byen ligger like ved elvebredden til Río de las Vueltas og inne i Los Glaciares National Park. Har tenkt roe ned litt her for å gå i fjellet ett par tre dager før vi begynner på Ruta 40. Det blir 650 km grusvei og kan nok bli litt både og.

Det er to typer veier, enten enormt bra, eller så er det grusvei. Ingenting i mellom. Biltettheten er heller moderat og vi kan kjøre enorme avstander og treffer kanskje 5 - 10 biler. Kanskje like bra, for bilparken i Argentina er litt av hvert. Combo'en hadde nok glatt klart 15 år til her. Av motorsykler av litt størrelse ser vi også lite til, men folk er interessert. På bensinstasjoner stopper folk og spør hvor du kommer fra, og hvor du skal, hele tiden med ett smil. De synes det er spennende og en flott måte å reise på i dette store kontinentet. Begynner etter hvert å skjønne at eg er priviligert som kan gjøre dette.

Tiden flyr og denne første måneden har gått som en røyk. Men, eg er glad eg traff spanjolen for det er utvilsomt litt mer kos å ha selskap og noen å dele opplevelsene med. Vi har møtt en god del bikere her nede og det er bare hyggelige folk. Vi får masse tips og råd hva vi skal gjøre og hvor vi skal dra. Tidligere ble eg invitert til Colombia og no har eg blitt invitert til Brasil også.
Skal eg klare å helse på alle sammen, kan det ta tid å komme seg heim. Føler at vi tilhøre en egen rase.

Til alle som prøver å sende meldinger er det bare å si at mobildekningen her er heller dårlig. Så veit dere det.

- Biker Dag -