Motbør i Madrid

Det er ikke lett å vera fogel i dag, sang Stavanger Ensemblet på 80 tallet, men det er sannelig ikke lett å være på tur når byråkratiet jobber mot deg i 2008 heller. Da jeg kom til flyplassen for å hente sykkelen var jeg forberedt på at det kunne bli litt vandring mellom kontorer, men hadde ikke i mine villeste fantasier drømt om at jeg ikke skulle få sykkelen ut i det hele tatt. De ville nemlig at jeg skulle tolle sykkelen inn til Spania og uansett hvor mye jeg prøvde å forklare at sykkelen var mitt reisegods og ikke skulle importeres til Spania, nyttet det ikke. Sykkelen var sendt som gods fra Brasil og ikke som MC og da måtte det bli slik. Jeg var sliten, frustrert og mektig irritert og det endte med at jeg lot sykkelen gå videre til Norge i transitt.

Selv satte jeg meg på bussen til Bilbao for å besøke Juanto noen dager. Her fikk jeg et hyggelig opphold og fikk se litt hvordan han lever. En seiltur på Biscaia fikk vi også til og det var en artig erfaring.

Når jeg var i Bilbao fikk jeg telefon fra frakt selskapet om at sykkelen var for stor til å gå inn i flyet som skulle gå til Bergen og derfor ville bli sendt til Oslo isteden for. Sykkelen ville nå komme til Oslo torsdag 5. juni og med det nye utfordringer. På grunn av MotoGP løp i Catalunya som jeg hadde tenkt å overvære når jeg først var i området hadde jeg ikke planlagt å komme til Norge før tirsdagen i uken etter. Problemet var imidlertid at de skulle ha 1200 kr. dagen for å ha sykkelen stående på toll lageret på gardermoen og det synes jeg var for uspiselig til å akseptere. Løsningen ble at Magne kastet seg på sin sykkel og kjørte til Garermoen og fikk Schenker til å ta seg av sykkelen til jeg kom hjem, Selv satte han seg på flyet og møtte meg i Barcelona slik at vi sammen hadde noen fine dager med MotoGP.

Vel hjemme i gamle landet var det tid for utpakking av sykkelen. I Brasil hadde jeg vært irritert og frustrert over at det gikk an å bruke tre dager på å pakke inn en sykkel. På gardermoen så jeg hvorfor, her var det gjort imponerende arbeid. En ramme i lett metall boltet fast i sykkelen gjorde at den stod utrolig trygt på reisen. Sykkelen var delvis demontert for å ta minst mulig plass og koste minst mulig å sende. Det var helt tydelig at en i Brasil fortsatt har råd til å bruke den tiden som skal til for å gjøre noe skikkelig.

Turen hjemover gikk via Hønefoss og til Fagernes hvor vi stoppet for å få en matbit. Her møtte vi noen andre folk på sykkel som hadde kommet over Sognefjellet. De stod og hakket tenner å prøvde etter alle kunstens regler å få opp varmen igjen. For sommeren som hadde fulgt oss så langt på turen var etter alle solemerker totalt fraværende vest for vannskillet. Etter en god middag kledde vi oss godt å la fatt på de siste milene hjem til Os. Det regnet en del over fjellet og temperaturen kan ikke ha vært mange grader over 5, så en kan trygt slå fast at det var en brutal måte å komme tilbake til livet på. Men, det var nå godt å komme hjem også.......

- biker Dag -

Endelig i Europa igjen!

Jeg reiste til Buenos Aires 3. januar og først på torsdag 22. mai kom jeg tilbake til Europa og nærmere bestemt Madrid som tidligere nevnt. Kanskje lurer du på hvorfor det ble torsdag og ikke tirsdag som jeg tidligere har sagt. Greien er den at når man skal ut av Brasil og har en bike, så er det ikke bare å fly avsted. Det var litt mer papirer som måtte ordnes og et par underskrifter til før det var ok.

Nå sitter jeg i London og er på vei tilbake til Madrid og da lurer du kanskje enda mer? Jeg reiste til London på fredag formiddag for å møte broderen og to kompiser (Brynjar, Harald og Rune). Søndag gikk nemlig Play-Off finalen mellom Leeds og Doncaster og vi hadde store forhåpninger om opprykk for den hvite drakt (Leeds).

Det var fantastisk å møte guttene igjen i London på lørdag formiddag etter mange måneder på farten. Det ble en meget god stemning med mange historier utover kvelden og natten før vi fant hodeputen. Søndag morgen startet med en god frokost før vi begynte på turen mot det store oppgjøret om opprykk på Wembley. Etter noen timer på farten var vi trygt på plass midt blant Leeds-fansen bak det ene målet på Wembley og alt lå tilrette for en festaften. Festaften ble det, men det ble for Doncaster som vant kampen fortjent 1-0.

Det var tungt å gå ut fra stadion i retning undergrunnsbanen etter kampen, men da det tikket inn meldinger om scoringer for Brann i Stavanger, så våknet vi mer og mer til liv igjen og det ble en festlig kveld i London.

Når jeg nå sitter på flyplassen ved London, så er det for å ta turen tilbake til Madrid. Skal hente biken på flyplassen i morgen og så blir det å pakke og komme seg ut på veien. Det går nok mot en tur til Bilbao for å treffe spanjolen som jeg reiste med en måned i Argentina og Chile først. Deretter vil jeg kjenne litt på hjemlengselen og vurdere ut fra det om jeg skal gi gass hjemover, eller om jeg skal cruise litt roligere oppover i Europa.

Akkurat nå er jeg sliten og sliter med en liten halsbetennelse, men bortsett fra det så har jeg det fint og er glad for å være i Europa igjen.

-biker Dag -

Madrid here I come!

Vel overstått nasjonaldagsfeiring der hjemme! Her i Natal feiret vi nordmenn nasjonaldagen på den norske baren rundt langbordet med god mat og drikke og en fin stemning. Kan si det slik at 18. mai ble helt lik den mange av dere der hjemme i Norge opplevde. :-)

Tanken var å bli noen dager i Natal, men nå har det blitt over en måned. Tiden har vært innholdsrik nok med mye kav for å prøve å få ordnet det slik at jeg kunne sette biken igjen i landet for så å reise bort igjen til høsten. Men slik ville altså ikke de ansvarlige i landet at det skulle bli.

Etter at det ble klart at jeg ikke fikk lov å sette sykkelen i landet, så begynte kavet med å få ordnet med papirer og forsendelse ut av landet. Det er ikke bare bare i Sør Amerika på disse områdene, men med god hjelp fra folk rundt meg, har det heldigvis ordnet seg.

Det har selvfølgelig også vært gode dager i Natal med sosialt samvær med folk jeg har blitt kjent med, men nå kjenner jeg at det er nok turistliv og kjøresuget er kommet for fullt. Skulle ønske jeg bare kunne sette meg på biken og blåse avgårde, men 22. mai er tiden ute for oppholdet mitt i Brasil, så da blir det en litt annerledes løsning på det hele.

Reiser til Europa og nærmere bestemt Madrid i morgen og ser frem til å kunne få kjøre litt bike igjen i Spania. Før helgen fikk jeg gjort sykkelen klar for flytur på et verksted. Tømming av oljetank og bensintank og av med batteriet er ting som må gjøres før biken får være med på noen flytur.

Har flere tanker om hva jeg gjør når jeg kommer til Spania. Kanskje kjører jeg gjennom Europa og opp til Norge, men samtidig vurderer jeg å ha sykkelen stående i Spania frem til høsten og så ta kjøreturen opp gjennom en del land før jeg kjører til Norge. Reiser kanskje en tur til Bilbao for å hilse på spanjolen som jeg kjørte med en måned i Argentina og Chile og så har jeg planer om å hilse på en osing som nå ligger og slanger seg på den "norske solkysten" i Spania.

Se ikke bort fra at jeg dukker opp i bygden i nærmeste fremtid, men samtidig så vet man aldri hvor haren hopper rundt i Europa. :-)

- biker Dag -

Snart på vei mot gamlelandet!

Tiden går fort i godt selskap og i mellomtiden er vi kommet til mai måned. Lørdag var det akkurat fire måneder siden jeg sto trøtt og god ute på Flesland før avreise og lurte på hva jeg hadde kastet meg uti.

Når jeg nå tar en kjapp oppsummering, så er det bare å konstatere at det jeg gjorde har vært riktig. Det begynte med Buenos Aires før jeg kjørte ned til Argentinas sørligste punkt. Opp igjen ble det en miks av Argentina og Chile og ikke minst de spektakulære Andesfjellene, før jeg etter et fantastisk besøk i fossefallene ved Iguazo kjørte videre inn i Brasil. En herlig kjøretur oppover i dette landet har gitt meg mange fine øyeblikk både på veien og på flere stoppesteder. En uke på paradis-øyen Morro de Sau Paulo (bildet under) var bare et av høydepuktene.

Nå er jeg altså kommet til Natal hvor jeg blant annet ville treffe en danske som jeg kjenner godt fra tidligere tur. Dansken var selvfølgelig på farten da jeg kom frem for litt over to uker siden, men jeg valgte å vente til han kom tilbake til Natal sist lørdag og angrer ikke på det. Lørdagskvelden ble det en trivelig fest sammen med dansken og gode venner av han. Søndagen ble kanskje ikke like trivelig, men jeg rørte litt på meg ut på dagen.

Etter dette har det gått enda en uke i Natal og før helgen fikk jeg meg en smell når influensaen tok styringen og jeg ble liggende på halv åtte noen dager. I dag er jeg såpass at jeg har klart å få gjort litt. Har blitt kjent med folk som nå prøver å hjelpe meg med papirer slik at jeg kan få plassert biken her i landet frem til høsten. Får jeg dette til, så er det mulig at jeg reiser over igjen i september og kjører noen måneder til. Det er mye som tyder på at jeg sitter på et fly i retning gamlelandet før det blir nasjonaldag hjemme hvis dette ordner seg. Skulle dette gå skeis, så har jeg tenkt litt på å ta biken med fly over til Madrid i Spania og så kjøre derfra og hjem til Norge.

Bortsett fra influensaen som fremdeles sitter litt i, har jeg det fremdeles fint og skjønner hvor heldig jeg er som kan gjøre dette.

Fantastisk med alle tilbakemeldinger som er kommet på både nettsiden her og på tekstmeldinger. Det har vært godt å vite at noen der hjemme har fulgt meg og samtidig kanskje har kunnet leve ut litt av drømmen gjennom min tur.

- biker Dag -

Natal

Kjekt at dere følger med meg og vil ha flere rapporter fra turen, men jeg er bare en enkel mann fra det kalde nord som klarer en ting om gangen. Travelt med ferie!

Etter mange fine late dager på den fantastiske øyen Morro de Sau Paulo har jeg endelig kommet meg på veien igjen. Første etappe gikk til slave byen Salvador hvor jeg ble noen dager. Det var bare 30 mil opp til Salvador, så det ble en fin transportetappe etter å ha slappet av i solen i mange dager.

Fra Salvador har jeg forflyttet meg enda lenger nord. På lørdag kom jeg frem til Natal (bildet) hvor det i skrivende stund er vanvittig varmt. Så varmt at det bare var å finne nærmeste sjappe og få seg noe kaldt i glasset. Blir i Natal noen dager, blant annet for å hilse på en danske som jeg ble kjent med for noen år siden da jeg var her sist.

Hva gjør jeg så videre? Det lurer jeg faktisk litt på selv også. Planen er å kjøre lenger nord til Belem som er inngangsporten til Amazonas, men det blir nok et stopp eller to på veien. Har enda ikke bestemt meg helt for om jeg skal inn i Amazonas eller om jeg skal ta en annen retning, men som jeg har sagt tidligere, så er jeg en enkel sjel som bestemmer selv og dessuten har mye fritid igjen ennå.

Jeg har noen planer for turen videre, men jeg venter med å formidle disse til jeg har bestemt meg helt for om det blir slik.

Er ellers glad for å høre at dere har fått våren hjemme. Jeg unner dere finværet masse.Nyt våren og det fine været fremover, så kommer jeg sterkt tilbake med en ny rapport fra turen når du minst venter det.

- biker Dag -

Rio - Morro de Sau Paulo

På tide med noen ord igjen. Har nå hatt 4 flotte og late dager på en fantastisk flott øy - Morro de Sau Paulo - litt sør for Salvador. Tenkte å prøve å komme meg videre på torsdag, men det er løye med det, når man først finner roen er det bare å late seg litt ekstra. Her på øya er det ingen biltrafik, kun noen traktorer for vare transport og trillebåre taxi for å ta bagasjen til turistene. Her må du faktisk gå til hotellet, eller pousuda som det heter her, men litt trim har ingen vondt av. Det er et nydelig sted for å bare ligge å slappe. Faktisk litt imponert over meg selv som klarer å bare ligge i hengekøyen i timesvis å klo utover havet. Med god musikk på øret er godt å ligge slik i fillosofi tilværelsen der den største problemstillingen er hvor jeg skal stoppe neste gang.

Kjøreturen fra Rio og opp her har vært en sann fornøyelse. Herlige veier gjennom varierende natur. Det veksler mellom områder med dyrket mark og masse kveg til, flotte daler og nesten ugjennomtrengelig skog. Etter hvert som jeg nå beveger meg nordover merker jeg at terrenget er i ferd med å flate ut. 1650 km har det blitt siden jeg forlot Rio, så noen kilometer har det blitt. Temperaturen er flott på denne tiden av året, ja nermest perfekt for oss nordboere vil jeg si. Det er blitt litt mer nedbør enn tidligere på turen, men siden det stort sett er på nattestid er det foreløpig ikke noe problem.

Nå er jeg ca. 13 grader sør for ekvator og det er lyst fra kl. 6 om morgenen til 6 om kvelden. Ikke helt etter min døgnrytme, men det hjelper ikke å klage. Traff en amerikaner i Rio som skulle samme vei, men da eg fekk magesjau og diare og ble en uke ekstra i Rio reiste han videre. Jeg reiser derfor fortsatt alene, men har funnet roen koser meg så det er ikke noe problem.

Ellers så traff jeg en gjeng med hyggelige normenn i Rio og det var kjekt å snakke morsmålet igjen. Eg vil derfor benytte anledningen til å sende en hilsem til alle de som holdt meg med selskap og måtte høre alle røverhistoriene fra osingen.

Neste mål er Salvador, byen hvor alle slavene ble ført i land og solgt videre på auksjon helt tilbake til 1500 tallet. Byen har i dag ca. 2,5 mill innbyggere, hvorav omtrent 90 % har afrikansk blod i årene og som er kjent over hele Brasil som det glade og lystige folket som elsker fest og dans. Hadde egentlig tenkt å reise dit for snart en uke siden, men i morgen drar jeg - kanskje.

- biker Dag -